«Selvfølgelig er søppelsorteringen verdifull»

Er søppelsorteringen vi bedriver bare en symbolhandling?

Er søppelsorteringen vi bedriver bare en symbolhandling?

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

«Gjenvinningen opp i spinningen». Så er det altså bare tull og tøys det vi driver med under kjøkkenbenken. De grønne posene. Utsorteringen av plast. Ifølge Aftenposten søndag er det svært liten miljøgevinst igjen av den innsatsen vi legger igjen i det vi trodde var en skjerv for miljøet.

Forsker Annegrete Bruvoll har regnet ut av plastgjenvinningen vår utgjør 0,09 prosent av de samlede norske klimautslippene. Hadde vi stanset oljeproduksjonen i Nordsjøen tre-fire timer i året, kunne vi spart oss for mye arbeid. Gjenvinning av mat, papir, glass- og metallemballasje har samme mikroskopiske effekt.

Hvorfor i all verden skal vi bruke papir om igjen? Avvirkningen i norske skoger er altfor liten. Landet gror igjen.

det vi driver med er altså bare symbolhandlinger, ifølge forskningen. Bruvoll vil heller at vi kutter bilbruken og et par flyreiser. Det vil ha langt større effekt. Selvsagt. Men det betyr ikke at det hver enkelt av oss gjør, er bortkastet. Vi snakker jo ikke om negativ effekt.

Plussen er mindre enn jeg hadde forventet, men det er fremdeles pluss. Dessuten er jo kildesortering og gjenvinning et godt bidrag til det voksende søppelberget. Den groteske forbruksveksten gjør jo at vi står i fare for å drukne i eget avfall.

Nei? Forskeren har et svar på dette også. Søppelforbrenningsanleggene er så rentbrennende at de nesten ikke slipper ut klimagasser i det hele tatt. Fyr opp søppelet isteden!

Kildesortering kan skape en falsk forestilling om vår miljøvennlighet, for problemet er jo det voldsomme private forbruket vårt; hangen til å erstatte alt gammelt med nytt. Hele tiden. Hvis alle mennesker hadde hatt like høyt forbruk som nordmenn, ville jorda veldig raskt blitt for liten. Kildesortering bidrar til økt bevissthet om hvor mye vårt usunne kastesamfunn kvitter seg med, ikke minst mat. Hver og en av oss kaster 441 kilo i året, og over en tidel av dette er matavfall. Eller uspist mat, som det også kalles. Man antar at hver fjerde handlepose vi kjøper inn, havner i søpla. I en verden med sult og matmangel, er sløsingen vår et umoralsk velstandsfenomen.

Alle husholdninger kan ha stort utbytte av å gå gjennom egne mat- og innkjøpsvaner. Ellers så prisbevisste romerikinger bør kvitte seg med datohysteriet og huske at det alltid er god margin på «best før»-stemplingen. Bruk sansene; lukt, syn og smak, og test ut maten før du lar uåpnede pakker med lomper og kokt skinke gå i containeren

Med egne grønne avfallsposer synliggjøres det for den enkelte husstand hvor mye mat som går rett i bøtta. Denne miljøbevisstgjøringen er uvurderlig hvis den faktisk fører til mindre matkasting.

Mens forsker Annegrete Bruvoll finner ut av det, viderefører jeg eget sorteringsregime med god samvittighet.

Når alt kommer til alt, er det ikke noe annet enn hver enkelts miljøavtrykk på denne kloden som utgjør en forskjell.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags