Nordmenn troner soleklart øverst på elektronikksøppeltoppen

NORDMENN VERST: Vi har mest EE-avfall (elektriske og elektroniske apparater) per innbygger av alle OECD-land. Drøyt 28 kilo per år.

NORDMENN VERST: Vi har mest EE-avfall (elektriske og elektroniske apparater) per innbygger av alle OECD-land. Drøyt 28 kilo per år. Foto:

Vi kaster mer elektronikk enn noen andre land, viser ferske tall.

DEL

(Nettavisen): Kanskje har det med velstanden å gjøre? Det er i hvert fall ingen andre land (i OECD, som teller 128 land) som kvitter seg med mer såkalt EE-avfall (elektriske og elektroniske apparater) enn nordmenn.

Vi «leder» foran Storbritannia. Nordmenn kaster i snitt 28,6 kilo, mens britene kaster 24,9 kilo og danskene 24,8 kilo elektronikk eller elektriske artikler per innbygger i løpet av et år. Det viser denne statistikken fra Statista.com:

Grafikken viser et utvalg av OECD-landene i statistikken.

Selv om smarttelefoner har tatt over for et utvalg dingser – før hadde man gjerne både mp3-spiller, kamera og mobiltelefon – er volumet av enheter gått opp, og utstyr skiftes ut oftere, skriver Statista i en kommentar.

Kaster 14.000 tonn småelektronikk

El-søppel utgjorde i 44,7 millioner tonn i 2016 - av dette ble bare 20 prosent resirkulert. Tallene for resirkulering er bedre i Norge. Ifølge Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender, blir omtrent 85 prosent av det innsamlede EE-avfallet materialgjenvunnet i Norge

Men:

– Vi vet ikke nøyaktig hvor mye av småelektronikken som havner i restavfallet, men det er sannsynligvis mye, sier Riise.

En rapport fra Vista Analyse fra 2012 antyder at mellom 2 og 2,6 kilo småelektronikk per person havner i restavfallet hvert år (se side 6). Det utgjør totalt mellom 10.000 og 14.000 tonn per år.

Elkjøp og andre elektronikkjeder er forpliktet til å ta imot elektronikk-avfall. Ifølge Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp, samler butikkjeden inn 17.000 tonn el-avfall årlig som går til resirkulering.

– Kundene våre blir flinkere og flinkere til å levere inn el-avfall, sier Schøyen Bergly.

– Absurd situasjon

– Vi har havnet i denne absurde situasjonen fordi det ofte er billigere å utvinne materialer, prosessere dem, sette dem sammen til et ferdig produkt og frakte det til Norge, enn å få en reparatør i Norge til å fikse tingene vi har fra før. Men de billige varene har skjulte kostnader for både mennesker og miljøet, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Elkjøp, den største forhandleren av elektronikk i Norge, har et litt annet syn på saken:

LEVER INN SØPLA: - Vi anbefaler kundene våre å komme innom oss med el-avfall i våre åpningstider, slik at produktene blir behandlet og materialene kan gjenbrukes, sier Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp.

LEVER INN SØPLA: - Vi anbefaler kundene våre å komme innom oss med el-avfall i våre åpningstider, slik at produktene blir behandlet og materialene kan gjenbrukes, sier Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp. Foto:

– En trend nå er at det handles elektronikk i bedre kvalitet og i høyere prisklasser enn før, som bidrar til at produktene varer lenger. Da vil det på sikt kastes mindre, da produktene vil byttes sjeldnere, sier Madeleine Schøyen Bergly, kommunikasjonssjef i Elkjøp.

Vil ha bort moms på reparasjoner

Framtiden i våre hender er som kjent opptatt av å komme bort fra et bruk- og kast- til et gjenbrukssamfunn. Riise foreslår konkrete tiltak til regjeringens arbeid med en strategi for sirkulær økonomi.

ABSURD: - Det er en absurd situasjon, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

ABSURD: - Det er en absurd situasjon, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Foto:

– Momsfritak på reparasjoner gjøre det mer lønnsomt å reparere. Det bør også innføres momsfritak på utleie av produkter. De fleste tingene vi har, som elektrisk verktøy, gressklippere, høyttrykksspylere, turutstyr osv, bruker vi bare en sjelden gang. Resten av tiden samler det støv i en bod, sier Riise.

Hadde det vært enklere og billigere å leie, hadde vi kjøpt færre ting, mener Riise som også ønsker fem års reklamasjonsfrist for alle produktgrupper.

Schøyen Bergly minner om at produkter med sensitivt bør leveres personlig for å sikre forsvarlig sletting av data. Hun mener også returretten er et viktig bidrag:

– Vår returrett på 50 dager har en positiv effekt på problematikken som beskrives, da varer som leveres tilbake til oss, blir solgt på ny i våre butikker til en redusert pris og med tydelig merking som brukt vare. Har man et produkt hjemme som ikke virker lenger, oppfordrer vi kundene våre til å komme innom oss, så vi kan hjelpe med å vurdere om en reparasjon kan være løsningen slik at elektronikken varer enda lenger og samtidig bidrar til mindre forsøpling, sier Schøyen Bergly i Elkjøp.

Artikkeltags