Den 17. mai 1814 ble Norges grunnlov underskrevet av presidentskapet i riksforsamlingen på Eidsvoll. Grunnlaget for at Norge skulle kunne bli en selvstendig stat var lagt. Det skulle ennå ta nesten hundre år før Norge ble et helt fritt land med egen konge, men 17. mai markerer likevel startpunktet for det norske demokratiet.

Dette er også en dag for oss alle å minnes. Jeg minnes spesielt en 17. mai feiring. Året var 1978 og jeg feiret dagen i FN styrkene i Libanon sammen med norske FN soldater i tjeneste for verdensfreden. Jeg husker godt under lyden av skuddsalver at vi ble bevisst på hvor godt vi hadde det hjemme i Norge. Med rank rygg heiste vi det norske flagget til topps med stor takknemelighet til de mange. De som har gitt oss freden og bevart den gjennom de mange generasjoner, ofte med livet som innsats; De mange som hadde bygget opp landet etter krig og ulike kriser, ja, da sto vi der med tårer i øynene. Som ung FN soldat ble jeg nok en slags ”voksen” etter den markeringen og den 17. Mai der nede satte dype spor som preger min store høytidelighet for dagen og de som gav oss den friheten vi alle har tatt for gitt i mange generasjoner. Etter den tid har jeg hatt 17. mai i mitt hjerte.

Nasjonalsangen

Nasjonalsangen var faktisk en patriotisk sang skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson allerede i 1859 og tonesatt av Rikard Nordraak. Den ble sunget som en inspirasjon til Norges frihetsønske gjennom mange år. Ikke før i 2019 ble den anerkjent som den offisielle nasjonalsangen av det norske Stortinget.

”Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
og den saganatt som senker
drømme på vår jord.”

Det første verset minner oss alltid om stoltheten for vårt lille land og vi har vel sett det av våre stolte representanter både internasjonalt i sport og demokratiprosesser at det virkelig betyr noe når sangen blir sunget. Mange har misunnet oss vår kjærlighet i det landet vi bor i og ikke minst den folkefesten vi viser oss frem i hvert år den 17. Mai.

Pandemien

Denne våren med den pågående pandemien med testing, vaksine, karantene og nedstengninger har vi også fått kjenne på hvor viktig fellesskap og samhold er, og hvor avhengige vi er av hverandre. Vi trenger aldri nok å bli minnet om hvilke verdier som skaper et godt samfunn, selv om våre grunnlovstanker og menneskerettigheter i disse tider blir satt på prøve. Vi må ha respekt for hverandres meninger på tvers av religion, aner og tilhørighet. Den 17. Mai er dagen for å forsterke våre verdier som nettopp er; Nestekjærlighet, godhet og omsorg for hverandre. For at det skal prege samfunnet vårt i fremtiden, trenger vi å minnes noen av de siste ordene Bjørnstjerne Bjørnson skrev før han døde i 1910: «De gode gjerninger redder verden».

Jeg ønsker dere alle sammen en fin 17. mai-feiring, og nok en gang: Gratulerer med dagen kjære folk i vårt lille land!