Det debatteres i dag hva vi kan gjøre med at det er mye uro og lite læring i norske klasserom. Elevene er umotiverte og læreren sliter med å «ta» klasserommet, påstås det. Dette gjør at enkelte tar til orde for å innføre metoder fra Kompani Lauritzen på TV2 også i norske klasserom.

Akkurat dette har jeg noen tanker om. Som lærer kan man ikke lenger kreve respekt, bare fordi man er lærer. Man må gang på gang både fortjene og opparbeide seg respekt hos elevene. Denne respekten får man ikke kun ved å være streng og autoritær. Man må også vise omsorg og forståelse for hvordan elevene har det. I tillegg må hver elev føle seg sett som det individet det er, for alle mennesker er forskjellige - også barn.

Tydelig hierarki

Militæret har et tydelig hierarki og har ikke fokus på deg som enkeltindivid. Dette har mange fordeler. For eksenpel blir det mye mer effektiv ledelse av dette. I kritiske situasjoner må man handle resolutt, ikke sette seg ned og tenke frem og tilbake, eller få panikk fordi følelsene tar overhånd. I skolen er det imidlertid mange (følsomme) barn og unge, som trenger å bli møtt på sine behov og følelser.

Gode relasjoner

Man må derfor klare å balansere mellom å lede tydelig, samtidig som man ser at hvert individ er forskjellig og derfor må behandles unikt. Personlig har jeg tro på en tydelig lederstil, der hver elev tidlig blir møtt med forventninger de kan oppnå. De må forstå at de er en del av et felleskap og at de ikke kan forvente at du som lærer kaster alt du har i hendene, fordi de krever det. Samtidig må man som lærer være på tilbudssiden og tilby hjelp og støtte også når den unge ikke selv ber om det. Ved at eleven føler at du bryr deg, skaper du en relasjon til eleven. Det er nettopp denne relasjonen man best kan bruke når man skal lede og motivere eleven til læring og dannelse.

Klare forventninger

Norsk skole trenger et løft. Dette løftet er imidlertid ikke å innføre et upersonlig og militært styresett. Løftet består av å lede gjennom varme og klare forventninger, og gjerne også ansette flere menn på de lavere klassetrinnene, for mange gutter trenger tidlig mannlige forbilder. Et barn som ikke føler seg sett, vil gjøre alt for å bli sett. Dette innebærer utagering, forstyrrelser, dårlig motivasjon og krenkelser mot medelever og voksne. Det er ingen motsetning mellom klare faglige og sosiale forventninger, og empati og varme. En lærer som bryr seg, bryr seg også om at hver elev lærer innenfor sin utviklingssone. Norge trenger lærere med klare forventninger, uten å la seg inspirere av Kompani Laurtizen. Såpass fortjener landets elever!

Lars Mæhlen, Lillestrøm