Endelig fredag - nå venter «Gullrekka» på TV, samvær med venner og familie og vi kan lade batteriene. Men noen må jobbe også i helgene. Hvor ofte og hvor mye? – det strides arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner om.

«Hvis dere bare jobber mer på lørdager og søndager, kan dere få heltid», hevder noen arbeidsgivere. Det stemmer ikke.

Helse- og omsorgstjenesten er blant de arbeidsplassene der det jobbes døgnet rundt hele uka, hele året. Kun 28 prosent av de som jobber turnus, jobber heltid i følge arbeidsgiverorganisasjonen KS. Det skjer selv om «alle» er enige om at heltid er viktig for pasientsikkerhet, robust fagmiljø og en lønn å leve av. Så hvorfor blir det ikke mer heltid i helsetjenesten?

Hver tredje helg

I dag jobber de fleste turnusarbeidere en av tre helger. Det betyr 17 arbeidshelger etter at ferie er trukket fra. I tillegg kommer helligdager. Fire helger ekstra betyr at man jobber hver andre helg. For en deltidsansatt vil det gi en stillingsøkning på mindre enn 5 prosent. Det blir det ikke mer heltid av.

Frem til 1987 var det vanlig at turnusarbeidere som jobbet heltid, jobbet hver andre helg. Dersom vi gjeninnfører arbeidstidsordninger som ble skrinlagt for nesten førti år siden, risikerer arbeidsgivere å miste verdifull kompetanse. Allerede i dag slutter en av fem sykepleiere i yrket i løpet av de første ti årene. Det er også mange helsefagarbeidere som slutter, fordi de ikke kan leve av en deltidsjobb. Helsetjenesten tåler ikke å miste flere.

Helse- og omsorgstjenestene preges av en sterk deltidskultur. Det reduserer kvaliteten på helsetjenesten, gir dårlige kår for ledelse og er ikke egnet til å møte samfunnets behov. Knapp bemanning tar ikke høyde for forutsigbart fravær som sykefravær, kurs og utviklingsarbeid. Det påvirker arbeidsmiljøet. Pandemien har vist at knapp bemanning og mye deltidsarbeid svekker beredskapen.

Knapp bemanning gjør også at det er få å fordele den ubekvemme arbeidstiden på. Helgearbeid betyr høyt arbeidspress, stort ansvar og ofte jobber man med ukjente kollegaer og mange ufaglærte. Det gjør det vanskelig å motivere ansatte til å jobbe flere helgetimer.

Krevende vaktlister

Å få dekket ledige helgevakter er krevende. Likevel er lørdags- og søndagstillegget det laveste av alle ubekvemstilleggene, med bare 53 kroner per time. Det er dårlig verdsetting av viktig arbeid. I Finland er lørdags- og søndagstillegget 100 prosent av timelønna. Da Sykehuset Østfold økte godtgjøringen med inntil 60.000 kr for sykepleiere som jobbet ekstra helger, ble det rift om vaktene.

Deltid er en fattigdomsfelle. Heltid er hovedregelen i arbeidslivet. Det må også gjelde for sykepleiere og helsefagarbeidere. Selv om folk er glad i jobben sin, betyr fritid mye. Derfor må det gjøres mer attraktivt å jobbe helg. Da vil flere påta seg mer helgearbeid. Men å sette mer helgearbeid som betingelse for mer heltid, er feil medisin. Sats heller på en bærekraftig arbeidsgiverpolitikk som gir turnusarbeidere en jobb å leve av og stå i til man blir pensjonist.

Linda Lavik, fylkesleder for Norsk Sykepleierforbund Viken og Karen Brasetvik, tidligere leder for Halden kommunes prosjekt heltid, Viken