Gjerdrum ble rammet av det verste kvikkleireskredet i nyere tid. Det viser at vurdering av risiko for skred, utførelsen av sikringstiltak og grunnlaget vi bygde på var for dårlig. Særlig beskrivelser og tegninger for erosjonssikring i Tistilbekken m.m. skulle vært bedre. Kontrollregimet har heller ikke fungert godt nok! Dette må vi finne årsaker til og lære av.

Gjerdrum kommune er siktet av politiet for kvikkleireskredet i boligfeltet. Politiet mener kommunen ikke har fulgt opp godt nok advarsler fra fagfolk, grunneiere og beboere i området. Spesielt advarsler fra geolog Steinar Myrabø i Norges Naturvernforbund burde vært tatt mer hensyn til. Det er kritikkverdig! I enhver byggesak er byggherren ansvarlig for at den utføres etter byggeforskrifter og regelverk. Kommunen skal gi igangsettingstillatelse og ansvarsretter, så alle fagfelt er besatt med godt kvalifiserte aktører.

Overordnet ansvar

I katastrofesaken i Gjerdrum har det sviktet på flere felt, også de geotekniske fagvurderinger. Kommunen var her både offentlig ansvarlig etat og overordnet byggherre når byggefeltene ble klargjort. Ansvar er fordelt på byggherre, konsulenter og entreprenører i tillegg til offentlige etater. I saker der en bygger ved elver og i vassdrag har også NVE et viktig overordnet ansvar. NGI's 11 geotekniske dokumenter var en sentral del av grunnlaget for grunnentreprenørs klargjøring av byggefeltet, dvs stabilisering av terreng og erosjonssikring av bekker.

Svikt

Det har tilsynelatende sviktet både i prosjektering og utførelse, samt at det har vært for dårlig kontrollopplegg, særlig av utførelsen. De involverte parter visste at det var svært mye kvikkleire, delvis betegnet med høy risiko av NGI. Likevel vedtas utbygging på området. Det virker som en tok for lett på oppgaven og visste for lite. Slik bygging har jo vært vanlig og gått bra før med nødvendige tiltak er lett å fastslå. Ekspertutvalget til regjeringen Solberg avla sin første rapport 29.9.2021. De pekte på erosjon i Tistilbekken som hovedårsak til skredet. Geoteknikk er et svært vanskelig og krevende fagfelt. Det er så mange usikkerheter mht topografi, jordmasser, vanninnhold, erosjon osv at det vel er nærmest umulig å regne sikkert nok på det.

NGI

Langvarig nedbør har også gitt vannmettede leirmasser og stor vannføring i bekkene som trolig startet erosjon. Geoteknikerne kan ikke ha skjønt risikoen ved erosjon i flomstore bekker godt nok. Det var også store avvik mellom prosjektert grunnlag og utførelse. Det ble fastslått som årsak av NGI til et skred i 2007 som gikk i utførte terrengarbeider. Vedr kontroll skriver NGI på sin hjemmeside:

«NGI var ansvarlig for prosjekteringen av grunnarbeidene for blant annet motfyllinger og andre sikringstiltak i perioden fra 2003 fram til 2009. Etter hva vi kan se er dette gjort i henhold til de gjeldene krav og det er sendt inn en kontrollerklæring på dette. NGI har også hatt folk til stede på befaring under utførelsen av deler av grunnarbeidene, men det formelle ansvaret for denne oppfølgingen hadde ikke NGI. Etter 2009 har NGI ingen rolle i oppfølging og vedlikehold av sikringstiltak i Nystulia, ut fra dokumentasjonen vi kjenner i dag».

Dette viser usikkerheter omkring kontrollregimet! Hvem fikk ansvar for kontroll hvis NGI ikke hadde det? Kontrollerklæringer og gjennomføringsplaner før og etter 2009 viser at NGI hadde KUT-ansvar, dvs kontroll av utførelse. Vi kan imidlertid ikke se at det er lagt framt kontrollrapporter for stabilisering av terreng og erosjonssikring av bekker. Det bør gjøres! Dagens regelverk krever også uavhengig kontroll av både prosjektering og utførelse for viktige byggearbeider. Det er uklart om det ble utført i Gjerdrum.

Bygg på fjelll

Jeg påpeker i dette innlegget viktige forhold som både samfunnet og ansvarlige aktører må lære av. Regelverk bør nok også bli bedre etter Gjerdrum, ikke minst grunnlaget geoteknikerne jobber etter. Geoteknikk er som nevnt et svært usikkert fagfelt med mange variable faktorer. Beregningsmetoder og sikkerhetsfaktorer som ubevisst settes for lavt og dristig osv må sees nærmere på og forbedres.

Sett i ettertid av det grufulle skredet og i lys av en noe mangelfull byggesak skulle det vel ikke vært gitt grønt lys for utbyggingen. Det må vi ta skikkelig lærdom av. Selv om kvikkleireskred skjer svært sjelden, er det nærmest en fadese å bygge på et så usikkert grunnlag som her. Rasgropa vitner tydelig om det. Vi trenger ikke bygge så mye på kvikkleire og dyrka mark. Bygg heller i gode fjell- og skogområder som vi har så mye av. Mye god matjord ligger også på kvikkleire. Vi bør generelt ikke bygge på dyrka mark.

Erstatning

Den bør absolutt bevares til livsviktig matproduksjon. Det bør også Gjerdrum kommune gjøre i framtiden. En kan videre spørre seg om hvor mye informasjon boligkjøperne fikk om kvikkleira boligene deres ble bygd på! Det er mange forhold som må granskes i Gjerdrumsaken og trekkes lærdom av. Enkeltpersoner må ikke forfølges i denne saken, men etater og firma som har ansvar, må saumfares. De som ble rammet må selvsagt også få skikkelig erstatning av storsamfunnet og ansvarlige firma.

Klemet Godtland Sivilingeniør bygg og anlegg og tidligere SINTEF-forsker