Var best på Romerike i flere år – nå ligger de nederst på lista

John Egil Brennsæter er avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Hurdal skole og kultursenter. Han har ingen spesifikk forklaring på hvorfor trenden blant elevene har snudd.

John Egil Brennsæter er avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Hurdal skole og kultursenter. Han har ingen spesifikk forklaring på hvorfor trenden blant elevene har snudd. Foto:

Elevene i Hurdal kommune kommer dårligst ut på de nasjonale prøvene, både i femte, åttende og niende trinn.

DEL

I 2009, 2011 og 2012 tronet Hurdals femteklassinger lista over best prestasjon på de nasjonale prøvene blant Romerike-kommunene.

Sju år etter er trenden snudd på hodet, og elevene i Hurdal kommune ligger i bunn av lista blant alle Romerikes femte-, åttende- og niendeklassinger.

Dårligst i fylket

Nylig la Utdanningsdirektoratet frem resultater av de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing, som tas hvert år av samtlige femte, åttende og niende trinn i landet.

Mens niendeklassingene i Nittedal, åttendeklassingene i Skedsmo og femteklassingene i Rælingen gjorde det best sammenlagt på Romerike, var Hurdal kommune å finne nederst blant alle trinn.

Til tross for at det i Hurdal kommune er svært få elever, som gjør gjennomsnittsresultatet sårbart, viser statistikk fra Utdanningsdirektoratet at elevene i Hurdal har hatt en synkende prestasjon de siste årene, spesielt blant niendeklassingene.

Siden 2015 og frem til i dag har ferdighetene i regning og lesing gått ned, sakte, men sikkert, fra 109 sammenlagte poeng til 97 poeng. Årets resultater i lesing og regning er de desidert laveste målt de siste fire årene.

Elevene i Hurdal scorer dårligst sammenlagt i Akershus fylke på både femte, åttende og niende trinn.

– Varsellampa lyser

John Egil Brennsæter, avdelingsleder for ungdomstrinnet ved Hurdal skole og kultursenter, mener prestasjonen på prøvene kan være svært variable fra år til år, mye på grunn av fåtallet elever ved skolen, som er den eneste skolen i Hurdal.

– Det blir ingen stabilitet ut fra en så liten elevmasse. Men det er klart det er bekymringsfullt når det inngår en trend over tid. Da blinker det noen blå lys, selv med små trinn så lyser en varsellampe, sier han, og opplyser at elevene i Hurdal til og med har vært på landstoppen ved tidligere år.

– Er dette noe dere tar på alvor?

– Alvor og alvor. Vi har et stort og faglig trykk i undervisningen, så sånn sett gjør vi jo det, sier han.

Få ufaglærte lærere

Brennsæter er usikker på hva som er årsaken til den jevnt synkende prestasjonen blant elevene på skolen, og mener det ikke har vært store endringer, heller ikke med tanke på antall lærere ved Hurdal skole og kultursenter.

– Vi har en lærerstab med relativt høy kompetanse, forklarer avdelingslederen.

På spørsmål om noe bør gjøres med kommunens skolepolitikk, svarer Brennsæter følgende:

– Vi, som andre, slåss for ressursene, og ser at det skjæres ned hvert eneste år. Ved det siste harde kuttet i Hurdal ble skolen skjermet, men vi opplever hele tiden at det er noe som kan skjæres ned på, forteller han.

Ved å bruke resultatene fra tidligere nasjonale prøver, har de aktivt valgt ut temaer elevene har vist dårlige ferdigheter i. Dette brukes så i undervisningen. Utover det er det ikke gjort noen andre spesifikke grep som følge av de nasjonale prøveresultatene, ifølge Brennsæter.

– Vi har en godt utstyrt lærerstab med få ufaglærte blant oss, så det kan ikke gå på det heller. Vi må grave litt i det for å finne ut mer om dette. Det jobber med vi om dagen, sier han.

Andelen ufaglærte lærere ved Hurdal skole, er på cirka 15 prosent, opplyser Brennsæter.

Bør tas på alvor

Da Romerikes Blad kontaktet Paul Johan Moltzau, ordfører i Hurdal kommune, i forrige uke, hadde han ikke rukket å satt seg inn i resultatene av de nasjonale prøvene.

– Uten å ha sett nærmere på resultatene, er dette naturligvis resultater vi i kommunen sammen må se nærmere på, sier han.

Ordføreren mener det jobbes godt i skolen, og de at de økonomiske rammene har vært relativt stabile de siste årene. Regnskapstall for skolen viser at det fra 2016 til estimert beløp i 2019, har steget fra 24,7 millioner kroner til 28 millioner.

Han mener likevel resultatene bør tas på alvor.

– Vi i Hurdal ønsker oss selvfølgelig en mer positiv utvikling. Både det politiske miljøet og de ansatte i Hurdal er opptatte av å ha en god skole som gir elevene våre best mulig grunnlag for livet videre. Det er å investere i framtida. Vi vil i samarbeid vurdere tiltak som kan snu utviklingen vi nå ser, sier Moltzau, som i likhet med Brennsæter trekker frem at skolens få elever kan føre til mer synlige utslag dersom de i noen perioder har elever med større utfordringer enn i andre perioder.

– Ikke det viktigste

FAU-leder Fritjof Neander forteller at prestasjoner på de nasjonale prøvene ikke er et samtaleemne blant foreldrene, og at de heller ikke er så opptatte av akkurat dette.

– Vi bryr oss mer om at de lærer noe. Det er det viktigste. Vi er ikke så opptatte av de nasjonale prøvene, sier han.

Neander er klar over at skolens prestasjoner har vært svært gode før, og at resultatene har gått nedover, men er likevel ikke bekymret over dette.

– Vi er opptatte av skolemiljøet og hvordan barna har det. Vi har ikke tatt opp resultater fra nasjonale prøver i FAU tidligere, sier han.

Artikkeltags