Marianne Borgen (46) sammen med fosterdatteren Lisbeth (20). – Lisbeth var bare ni år da hun kom hoppende inn i livet mitt på en leir for barnehjemsbarn, sier Marianne. Lisbeth har hatt en tøff start i livet, men takket være fostermor Marianne har hun utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Nå går Lisbeth ett år på Hedemarktoppen Folkehøyskole på Hamar. Foto: Tom Gustavsen

Marianne Borgen (46) sammen med fosterdatteren Lisbeth (20). – Lisbeth var bare ni år da hun kom hoppende inn i livet mitt på en leir for barnehjemsbarn, sier Marianne. Lisbeth har hatt en tøff start i livet, men takket være fostermor Marianne har hun utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider. Nå går Lisbeth ett år på Hedemarktoppen Folkehøyskole på Hamar. Foto: Tom Gustavsen

Lisbeth hyller fostermora: – Det har hendt jeg har kalt henne Marianne hvis vi har kranglet, men jeg hører det blir feil

Marianne var 32 år og singel da hun valgte å bli fostermor til Lisbeth på ni år. Nå har datteren tatt etternavnet til mora.
Publisert
DEL
Marianne var 32 år og singel da hun valgte å bli fostermor til Lisbeth på ni år. Nå har datteren tatt etternavnet til mora.

– Jeg har blitt et annet menneske, en mye bedre versjon av meg selv, konstaterer Marianne Borgen.

Hjemme i terrasseleiligheten på Skedsmokorset er stearinlysene tent og kaffen blir servert i kopper med korte visdomsord skrevet i svart. Det høres rolig musikk fra høyttaleren som står på gulvet og latteren mor og datter imellom skaper en god og trygg stemning. Fosterdatteren Lisbeth Louise (20) er kommet hjem fra Folkehøyskolen på Hamar for å feire morsdag.

– Lisbeth kom hoppende inn i livet mitt. Bokstavelig talt. Hun var en blanding av Pippi og engel og hoppet rundt på en leir for barnevernsbarn der jeg jobber. Grunnen til at jeg tenkte på Pippi var at hun fant på mye fantestreker, mens det hvite håret på det vakre barnet gjorde at hun så ut som en engel. Jeg pleier å si at det var mye armer og bein med Lisbeth og ser bort på fosterdatteren, som nå er mørk blond og veldig rolig. Det er ingen synlige tegn på at Lisbeth har hatt en tøffere oppvekst enn de aller fleste. I tillegg er hun nesten et hode høyere enn fostermora.

– Jeg visste at jeg måtte sette livet mitt på vent

Marianne Borgen jobber i Fosterhjemstjenesten i Akershus. Hun var singel, hadde passert 30 og planen var å finne en mann og få barn.

Da hun møtte niåringen Lisbeth på Gapestad gård en fin sommerdag for over elleve år siden, ble livet snudd opp ned for den single kvinnen.

– Selv om det tok nesten et halvt år før jeg fikk bli fostermor for Lisbeth, så visste jeg at jeg måtte sette livet mitt på vent. Lisbeth krevde all fokus fra meg, sier Marianne.

Fosterhjemstjenesten

  • I 2019 har Fosterhjemstjenesten behov for 100 hjem i Akershus.
  • Bare for Romerike trengs 40–50 nye hjem.
  • Det er behov for ordinære fosterhjem, beredskapshjem og forsterkede fosterhjem der hvor en eller begge fosterforeldrene blir frikjøpt for en periode.
  • Det holdes jevnlige informasjonsmøter i Lillestrøm.
  • Det finnes opplæringskurs for nye fosterforeldre.
  • Den største gruppa som har behov for fosterhjem på Romerike nå er mellom 7 og 16 år.

Lisbeth smiler takknemlig og de ser på hverandre.

– Du må ha vært tøff da du bestemte deg for å ta til deg meg, sier 20-åringen og gir mammaen en klem.

Marianne synes selv hun var gammel. Fosterhjemstjenesten mente derimot at 32 år var for ungt for en kvinne som i tillegg var alene.

– De ville at jeg skulle leve livet, og spurte meg om jeg virkelig skjønte hva jeg hadde valgt å si ja til. Jeg måtte ofre alt, men det har aldri vært noe å ofre, sier hun ettertenksomt. Det å velge Lisbeth har gitt meg så mye og er det mest meningsfulle jeg har gjort.

GRATULERER MED MORSDAGENDAGEN TIL ALLE MØDRE. SE ALLE INNSENDTE HILSENER HER!

– Du måtte finne på ugagn hele tiden

46-åringen husker godt den første tida. Lisbeth var redd og hadde enormt behov for oppmerksomhet.

– Hun gjorde mange spillopper hjemme. Så fort jeg snudde ryggen til nappet hun ut kontakter fra panelovnene og fra kjøleskapet. Hun var så lik Pippi.

De ler før Marianne henvender seg til datteren og fortsetter:

– Husker du en av de første gangene vi var på butikken? Plutselig kommer du tilbake med en handlevogn som ikke var vår. Du måtte finne på ugagn hele tiden!

Kuttet båndet med biologiske foreldre

Lisbeth, som har valgt å ta etternavnet til fostermora, hadde det tøft de første årene av sitt liv. Etter at hun ble 18, valgte hun å bryte alle bånd med sine biologiske foreldre, men har veldig god kontakt med sin lillebror som bor i et annet fosterhjem. Fram til hun ble 18 traff hun foreldrene sine bare noen få ganger i året.

– For at jeg skulle få ro inni meg var jeg nødt til å kutte alle bånd. Min oppvekst har vært et tøff. Lisbeth er alvorlig. Hun har opplevd mange vonde ting og orker ikke å snakke så mye om det. Det har vært vanskelig for henne å kunne stole på voksenpersoner.

Marianne holder rundt henne og forteller:

– I starten kunne jeg for eksempel ikke legge meg ned på sofaen. Da dukket minner fra en vond tid opp. Dessuten ble hun livredd da hun hørte høye stemmer. Da jeg traff Lisbeth hadde hun bodd lenge i beredskapshjem og var på vei til å bli plassert i institusjon fordi ingen trodde at det skulle bli noe av henne.

– Mamma er så godhjertet

Det tok Lisbeth fire år før hun klarte å kalle Marianne for mamma. Hun var fattig på opplevelser og få trodde at hun noen gang kunne gi av seg selv.

– Da Lisbeth hadde bodd hos meg en stund vekte hun meg midt på natta med bursdagssang, kaffe og en presang hun selv hadde kjøpt på butikken tvers over gata. Da jeg hadde bursdag søndag for to uker siden blir jeg på ny tatt på senga med sang og gave. Hun hadde stått opp klokka 06, tatt toget fra Hamar og bussen hit til Skedsmokorset for å overraske meg, sier hun med tårer i øynene. Da begynte jeg å gråte. Og denne oppmerksomheten får jeg fra jenta som alle hadde gitt opp, og med alle de vanskelige opplevelsene i bagasjen, aldri kom til å gi noe tilbake. Marianne tørker tårene.

Lisbeth påpeker at det ikke bare skjer i bursdager. Også på morsdagen hender det at hun overrasker.

– Mamma er helt fantastisk. Hun er flink til å se andre, ikke bare meg, Og hun lyser opp dagen min. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten hjelpen hun gir meg når jeg sliter psykisk. Mamma er så godhjertet!

– Lisbeth har begynt å jakte på menn for meg

– Har det vært et savn etter en pappa?

– Ja, særlig de to siste årene når jeg ikke har følt at jeg er fosterbarn lengre.

Marianne skyter inn:

– Lisbeth har begynt å jakte på menn for meg, men det har ikke kommet noe ut av det enda, sier hun lattermildt.

– Jeg har blitt tryggere på mannspersoner, men jeg kommer nok til å bli litt redd hvis mamma finner seg en, mener Lisbeth som synes det er helt naturlig å kalle Marianne for mamma.

-Det har hendt at jeg kaller henne Marianne hvis vi har kranglet, men jeg hører det blir feil. Jeg har blitt en Borgen, sier hun.

– Jeg kommer ikke til å flytte langt unna mamma

Etter at Lisbeth er ferdig på folkehøyskolen kommer hun til å flytte hjem og jobbe i ett år.

– Jeg vil spare til egen leilighet, men jeg kommer ikke til å flytte langt unna mamma.

I dag er Lisbeth utdannet barne- og ungdomsarbeider og jobber av og til på Gapestad gård, stedet hun selv møtte sin fostermor. Ifølge Marianne har Lisbeth en unik evne til å se barn som har hatt en tøff start i livet, og Lisbeth tror hun vet årsaken til akkurat det;

– Jeg ser viktigheten av å hjelpe disse barna så tidlig som mulig.

Artikkeltags