Terningkast 5: Gratulerer til ensemblet, dere oliverer!

Artikkelen er over 4 år gammel

Åkei. Skal det være på denne måten, er det bare å gratulere. Skedsmo amatørteater lokker på publikum fra første scene i «Oliver» og holder grepet stort sett gjennom to timers spilletid.

DEL

MUSIKAL

«Oliver»

Skedsmo amatørteater og Lillestrøm kultursenter. Regi: Magnus Skjervold. Premiere i Lillestrøm kultursenter torsdag. Publikum: 350 (600 seter)

Åpningsscenen med det velkjente Oliver-temaet fra musikalen i ungdommelig samsang er så vel gjennomført, så stringent koreografert, og med en så dirrende framdrift at – ja, jeg innrømmer det, tårene spratt.

Så tenker man, det vil si jeg. Her er det jobbet, her er det tenkt, her er det terpet og terpet. Ikke én eneste detalj får slippe unna. Det ryker av den varme gryta. Det renner vann i byfontenen. På scenen er det mange aktører, men ingen saltstøtter.

Saken fortsetter under bildet!

Samspill: Det meste er på stell i Skedsmo amatørteaters oppsetning «Oliver», ikke minst koreografien, godt ivaretatt av Guro Karijord. Musikalen byr på flere gode sangsolister, men det er nok først og fremst massescenene og samsangen som griper aller sterkest. Alle foto: Lisbeth Andresen

Samspill: Det meste er på stell i Skedsmo amatørteaters oppsetning «Oliver», ikke minst koreografien, godt ivaretatt av Guro Karijord. Musikalen byr på flere gode sangsolister, men det er nok først og fremst massescenene og samsangen som griper aller sterkest. Alle foto: Lisbeth Andresen

Massescenene, ja, massescenene er så gripende og rørende at de nagler publikum fast i stolen. I pausen går publikum rundt og summer som bier. Produseres det honning her? Og så – dette er Magnus Landaas Skjervolds debut som regissør! Ja, setningen foran fortjener utropstegn.

Skedsmo Amatørteater byr på mer enn man kan forvente av et amatørteater. Hvordan kan det ha seg? Her kommer en liten forklaring på det: Det har forlatt mye av amatørteatrets grunnfjell.

Teatret ble etablert i 1989, og i mange år var det et teater for alle som ville på en scene. Med påfølgende lange ventelister, år etter år. Teatret har løst dette på sin måte. Nå må den enkelte aktør vise seg medlemskapet verdig ved å stille til audition. Slipper du igjennom nåløyet, kommer du med.

Saken fortsetter under bildet!

Selveste Oliver: Torjus A. Sandem Edvardsen (11) gjør en fin rolle som Oliver. Han synger sart og rent, nesten som en sølvgutt.

Selveste Oliver: Torjus A. Sandem Edvardsen (11) gjør en fin rolle som Oliver. Han synger sart og rent, nesten som en sølvgutt.

Slik har Skedsmo amatørteater toppet laget og fjernet seg fra sin opprinnelige spillarena, Skedsmo samfunnshus med plass til alle, til storstua i Lillestrøm, med plass til de beste. Men ok. Gamledager er historie nå. For publikum i salen er likevel den kvaliteten som utøves på scenen det viktigste.

Musikalen «Oliver» bygger på den britiske forfatteren Charles Dickens roman «Oliver Twist», utgitt i 1838 – som for lengst er blitt en av musikalklassikerne for både proffe og amatører.

Historien forteller om fattiggutten Oliver Twist som kjemper for å overleve i 1800-tallets London. Han vokser opp i et fattighus, blir solgt til eieren av et begravelsesbyrå som han rømmer fra, før han begir seg ut i gatene. Der blir han plukket opp av en bande gategutter og lommetyver som ledes av den sjarmerende slyngelen Fagin. Oliver læres opp i yrket som lommetyv, noe som får alvorlige konsekvenser.

Lillestrøm kultursenter skriver på sin nettside at musikalen passer for barn fra sju år. Ja, kanskje første akt. Men andre akt er overhodet ikke noe for en sjuåring; mørke scener, skrik og jammer og til og med drap.

Og den akten slutter nesten i løse lufta, der man sitter igjen med spørsmålet: er det slutt? Men slik er originalen, og det er lite å få gjort noe med.

Musikalen er også noe i det lengste laget for de minste, to timer spilletid i tillegg til 20 minutter pause.

Laurbærene utdeles til mange. Det kunstneriske teamet med Magnus L. Skjervold i spissen, så klart, selv oppvokst i Skedsmo amatørteater og utdannet ved blant annet Bårdarakademiet, koreograf Guro Karijord! (ja, det er på sin plass her også), sanginstruktør Charlotte Wilhelmsen og regiassistent Carl André Johansson.

Scenemester John Johansen og hans team slipper heller ikke unna rosen. Så enkelt, så effektfullt og så smidig skifter vi fra byscene i London til fattighus og røverreir. Bravo!

Man (jeg igjen) glemmer ikke stringent jobb med lys og lyd ved henholdsvis Anette Lind og Petter Ringstad. Og så de som nærmest spilte hovedrollen i hele musikalen, det fire mann sterke Ole-Christian Rydlands orkester.

Makan til tilstedeværelse, detaljrikdom og riktig tonefølge. Hell og lykke til et teater som har et slikt orkester. Gratulerer til Skedsmo amatørteater som oliverer til stående applaus. Utropstegn.

PS! Dette er så til de grader en forestilling som hele ensemblet drar sammen. Derfor trekker jeg ikke spesielt fram Helene Snellingen som røveren Dodger. Det ville nesten ha vært for urettferdig overfor de andre. Vi tar det en annen gang.

Ola Einbu

Miljø: Tidskoloritten er godt ivaretatt, med flotte kostymer og et levende scenebilde.

Miljø: Tidskoloritten er godt ivaretatt, med flotte kostymer og et levende scenebilde.

Massescenene er så gripende og rørende at de nagler publikum fast i stolen

Artikkeltags

Massescenene er så gripende og rørende at de nagler publikum fast i stolen