Helt sjakk-matte

Jeg klarte ikke å komme meg vekk fra skjermen. Det var stille-TV på sitt mest fascinerende.

Jeg klarte ikke å komme meg vekk fra skjermen. Det var stille-TV på sitt mest fascinerende.

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Trolig var det en del sjakk-matte medarbeidere som møtte opp på jobb tirsdag. Det er jo sjakk-VM. Skal man tro media, satt titusener oppe og fulgte spillet mellom Magnus Carlsen og hans russiske motstander.

Meldingene rullet på skjermen fra ivrige seere mandag kveld: «Jobben får vike, dette er for spennende.»

Jeg satt der og så intenst på at russiske Sergej Karjakin tenkte i godt over fem minutter.

Der la han hodet i hendene. Hva ville han gjøre? Kommentatorene kom med sine antakelser. Flyttet han kanskje dit? Tenkte han kanskje sånn? Hvordan ville Magnus svare? Da Karjakin endelig rørte på seg gjorde han et annet trekk. Oi!

Nina Skyrud

Journalist og Signert-skribent i Romerikes Blad.

Jeg spiller ikke sjakk. Jeg kan ikke reglene. Jeg skjønner ingenting av det som skjer.

Likevel satt jeg der og klarte ikke å komme meg vekk fra TV-skjermen. Det var stille-TV på sitt mest fascinerende!

Hvor spennende må det ikke være for dem som spiller sjakk?

Jeg vet ikke riktig hva det var som fikk meg til å sitte der og se på det som for meg er helt ubegripelig. Kanskje var det de litt nerdete kommentatorene med en humor som ligger godt på siden av hva andre sportskommentatorer byr på? Deres innlevelse ga følelsen av at dette virkelig var spennende.

Kommer det et trekk? Der kom det et trekk. Så satt russeren og tenkte igjen. Jeg fikk følelsen av at han var på defensiven. Magnus Carlsen så overlegen ut. Tok en slurk flaskevann, gikk en tur ut på bakrommet. For et drama!

Han måtte da ha full kontroll, tenkte jeg. Brukte jo åpenbart mye kortere tid.

Da kommentatorene smilende så ut som de nesten kunne konstatere at dette gikk Carlsens vei, gikk jeg og la meg.

Jeg gikk åpenbart glipp av den virkelige spenningen som fulgte.

Tirsdag morgen kunne jeg lese tittelen:

«– Magnus er langt, langt, langt, langt, langt, langt, langt, langt, langt unna sitt beste»

Ja, ordet «langt» sto faktisk ni ganger i tittelen på NRK sine nettsider. Den var et nådeløst sitat fra stormester Tejmur Rajabov, verdens 34. beste sjakkspiller etter at sjakkpartiet endte i remis. Han konkluderer med at verdens beste sjakkspiller er milevis unna sitt beste.

«Er det noe galt med Magnus Carlsen?» Sto det i ingressen.

Det er selvfølgelig ikke noe galt med Magnus Carlsen. Han er et menneske, ikke en datamaskin. Som med Petter Northug, det går an selv for ham, å bli tatt igjen i innspurten. De skal spille fram til 30. november. Jeg antar, uten å ha peiling, at russeren også er ganske god.

Vi er ikke spesielt opptatt av sjakk resten av året. Nå er alles øyne rettet mot 25-åringen.

Før Magnus Carlsen dukket opp som sjakkgeni da han var 12–13 år, var et fåtall nordmenn opptatt av sjakk.

Han har inspirert til sjakkskoler, fått barn til å dra på sjakkleir og spille sjakk på skolen og på fritida.

Det er ikke det verst man kan holde på med.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken