Unødvendig bekymret?

Bekymringsfulle mennesker har gjerne flere bekymringer på lager.

Bekymringsfulle mennesker har gjerne flere bekymringer på lager. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Mange er så ubekymret at man nesten kan lure på om de har evnen til å oppdage risiko. Andre bekymrer seg nesten konstant. Jeg har vokst opp med foreldre av hvert sitt slag. Selv om det kan være slitsomt for dem, har det sannsynligvis gitt meg en passe dose av forsiktighet samtidig som jeg håper at jeg klarer å la være å bekymre meg unødvendig.

De fleste gangene noe har bekymret meg, har det vist seg å være ubegrunnet.

Det har lært meg å stille kontrollspørsmålet: Hva er det verste som kan skje?

Av og til er svaret faktisk «ingenting». Ingenting kan gå skikkelig galt. Da er det i hvert fall ingen grunn til ikke å gripe utfordringer, eller la være å sette i gang noe man har lyst til.

Spør jeg andre, hender det at jeg får svaret: «Jeg kan dumme meg ut.»

Nina Skyrud

Journalist og Signert-skribent i Romerikes Blad.

Men det skal svært mye til for at man dummer seg så mye ut at det egentlig er skadelig. Av og til er det faktisk deilig at også andre dummer seg ut. Det er menneskelig. De som aldri har dummet seg ut, har sannsynligvis ikke gjort så mye her i livet.

Nå mener jeg selvfølgelig ikke at man skal kaste seg ut i noe man absolutt ikke har forutsetninger for å klare. Men hvis ingen tok sjansen på å prøve noe nytt uten å løpe en viss risiko for at det ikke bli en suksess, ville verden stå stille.

Jeg beundrer folk som skaper noe. Det trenger ikke å være en suksessbedrift som medfører høye inntekter. Det holder at det er noe som engasjerer og gleder andre, noe de brenner for.

Nå kommer jeg fra Solør hvor enkelte har hevdet at misunnelsen er sterkere enn kjønnsdriften. Tilgi meg gamle sambygdinger, men vi har vel alle hørt da vi vokste opp at «du skal ikke tro du er noe». Det var sikkert en trøst i det da mange var husmenn under storbøndene og ikke hadde all verdens framtidsutsikter. Men jeg håper janteloven er i ferd med å dø ut. Det ligger en vis selvinnsikt i å kjenne sine begrensninger. Men man får ikke tatt ut hele sitt potensial og talent på den måten.

Da eldre amerikanere ble spurt hva de angret mest på i livet, var det ikke utroskap, eller feil veivalg. Det som gikk igjen blant de aller fleste var: – Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mindre tid på å bekymre meg.

–Rådet deres var enkelt. I den begrensede tiden vi har, er det bortkastet å bruke tid på å bekymre seg, sier forsker Karl Pillmer, som gjorde undersøkelsen og har skrevet boka «30 lessons for living».

Det er vanskelig å være lykkelig når man er full av bekymringer. Lettelse når de viser seg å være ubegrunnet, er en god følelse. Men bekymringsfulle mennesker har gjerne flere bekymringer på lager. De finner fort en ny som kan ta over for den som ikke slo til.

Men hvorfor la noe som høyst sannsynlig ikke skjer, ødelegge for hverdagslykken og livet? Lett å si, men desto vanskeligere å etterleve. Ingen har noen garantier for at ting ikke går galt. Men så får man ta det når det kommer, ikke før.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags