Gå til sidens hovedinnhold

Si unnskyld til trygdesnylterne

Leserinnlegg

Pandemien herjer. Flere har mistet og mister jobben og flere må søke dagpenger eller annen økonomisk ytelse hos Nav. Vi betaler skatt, det kreves av oss - «skattetrekk» er et ord vi lenge har sett på lønnsslippen. Flere enn vi kan tenke oss lider av psykiske lidelser som oppsto både før februar 2020 og etter. Flere har i mange år slitt med fysiske plager som har gjort at de ikke fungerer i arbeidslivet, selv om de ønsker å jobbe.

Til deg i køen på Kiwi, du med munnbind og klar tale, som sto sammen med en person du tydeligvis kjenner og som du gjerne deler dine meninger med. Du var ikke redd for at jeg skulle lytte til denne samtalen og du var ikke redd for at andre skulle høre din mening om hva pandemien hadde gjort med samfunnet. Fokuset ditt i denne samtalen var de du kalte «trygdesnyltere». Forresten, dette er et ord jeg aldri har hørt før, hvor fikk du det fra?

Etter at du hadde sagt dette ordet som var nytt for meg sa du «altså, jeg mener navere». Jeg må da stille meg spørsmålet «Er det riktig å kalle de navere?» For meg er dette et negativt ladet ord, behøver de som får støtte fra Nav å ha en egen tittel? Det er ikke første gang jeg har hørt det begrepet og reagert på det, men i samtalen med din bekjente kommer du med ytringer uten å stamme, som blant annet «Folk er blitt late i denne pandemien». Du kom i går med en klar mening om de som har fått mentale problemer det siste året. «Skulle det ikke mer enn en pandemi til for at de skulle legge seg ned å gråte?»

Tenk at du fikk tid til å lire av deg alt dette kun fordi den flinke gutten som var i opplæring i kassa, slet litt med å huske koden til avokadoen du skulle ta med deg til fredagstacoen? Jeg fikk lyst til å skvise avokadoene dine når jeg ble vitne til dine utsagn, så hardt ville jeg skvise de at når du skulle åpne de denne fredagen skulle de være ferdig guacemole. Mindre jobb for deg under matlagingen, du har vel viktigere ting å gjøre.

«Folk blir sykmeldte av å lese i media». Så lo du. Jeg kjente jeg trengte en sykemelding et lite øyeblikk der jeg sto sammen med fire andre i kø, ingen av de andre hadde «sinnarynke» i panna. Nå har jeg kronisk sinnarynke grunnet tics, men det får vi snakke om en annen gang. Var det ingen som skulle si noe? Den du snakket med, eller til, nikket på hodet og sa når du skulle betale for varene dine «Har du forresten hørt at Kristin har blitt ufør på grunn av ryggen, hun har vel hatt lyst til å gå hjemme lenge, så nå fikk hun det som hun ville». Kristin skulle hørt deg, kanskje hun hører meg?

Om jeg hadde fått det som jeg ville der jeg sto ved handlevognen med svette hender og klam rygg, så ville jeg valgt at dere skulle være stille. Nå var det min tur. Nå hadde dere snakket lenge nok og jeg var lysten på å bryte stillheten på vegne av oss andre, etter å ha lyttet til en samtale som ikke burde funnet sted. Det var min tur til å betale nå. Jeg hadde rasket med meg en sjokolade på veien som jeg skulle trøstespise i bilen før jeg skulle kjøre hjem. Trøstespise for alle de som må lide av at andre tar deres psykiske og fysiske helse for gitt. Til de som blir omtalt som «trygdesnyltere».

Det var også min tur til å si noe. Kjære deg, som nå hadde talt i over tre minutter, på inn og utpust. Til deg som bruker andres utfordringer for å ha noe å snakke om. «Hva gjør du den dagen du er totalt avhengig av at jeg og de andre som står i køen betaler skatt?» Spurte jeg henne. Hun ser på meg og smiler og sier «Unnskyld?» Jeg smiler med øynene og sier «Det er ikke meg du skal be om unnskyldning til». Det er alle de som har mistet jobbene sine og som søker nye stillinger, men det er de dessverre ikke alene om. Det er disse menneskene som har psykiske lidelser og som hver eneste dag kan våkne med tanken om at de ikke er gode nok. De som våkner opp og ikke kan si som jeg gjør hver morgen, nemlig «i dag skal jeg gi meg selv en fin dag». De vet allerede før de våkner til at dette ikke blir en god dag. De har forresten vært våkne halve natta med vonde tanker, smerter eller ubehag. Si «unnskyld» til de som med frykt går inn som jobbsøker og er arbeidsledige. Til de som må sykemelde seg fordi de har pushet seg for langt, både fysisk og psykisk. Si «unnskyld» til de som står i køen og som var stille, kan de ha noen fysiske eller psykiske lidelser? Kan en eller flere av de være stille av den grunn at de selv er «trygdesnyltere» som du kaller de?

Til deg som har meninger som dette om andres tilstand i denne pandemien. Vi må ha et annet fokus. Vi må fokusere på medmenneskelighet og respekt for andres livssituasjon. Åpenhet rundt psykisk helse, men da behøver man ikke at andre dømmer en.

Til dere som har meninger som beskrevet over om «navere» som jo også trenger mat på bordet, klær i skapet og en liten sjokolade for å trøstespise, si «unnskyld» til Kristin.

Susann Laache, komiker og helsepersonell, Bøn i Eidsvoll

Kommentarer til denne saken