Gå til sidens hovedinnhold

Sender nødhjelp til karantenehotell

Leserinnlegg

På et karantenehotell utenfor Gardermoen sitter en ung kvinne og frykter for sin egen helse. Årsaken til dette er at hun har diagnosen cøliaki og må spise glutenfri mat for å holde seg frisk. Hun forteller at maten hun får servert på hotellet inneholder gluten og har ingen eller utydelig allergenmerking, selv om hun gjentatte ganger har informert karantenehotellet om sin diagnose. Hun skriver til Norsk cøliakiforening i desperasjon:

«Er det noe jeg kan gjøre med dette her, dette føles ikke trygt å spise…»

En person med cøliakidiagnose har et medisinsk dokumentert behov for å ha et 100 % glutenfritt kosthold. Hvis ikke blir personen syk.

Dette er ikke en innbilt tilstand, en motediett eller hysteri, men en klinkende klar medisinsk diagnose som det ikke tas hensyn til på karantenehotellet.

Å skulle spise mat du ikke kan føle deg trygg på i hele 10 dager - er jo nærmest tortur.

Den unge kvinnen er ikke en influenser som kommer hjem fra fornøyelsestur eller en person som har foretatt det regjeringen kaller en “unødvendig reise”, men en hardtarbeidende student som kommer hjem til Norge etter endt studieopphold i utlandet. Hun følger reglene og drar til det henviste karantenehotellet, men er bekymret for egen helse og får sine verste antagelser bekreftet.

Å få i seg glutenholdig mat, når man over lenger tid har holdt sykdommen i sjakk med glutenfritt kosthold, høres kanskje ikke så farlig ut, men det er faktisk det. Når man får diagnosen cøliaki kan det ta mange år på glutenfri kost før kroppen klarer å hele seg selv. For en cøliaker som spiser glutenfritt er det vanskelig å si hvor syk man blir av å få i seg gluten. Kanskje får du feber, kraftig diaré og magesmerter i flere dager av noen få brødsmuler. Å spise noe du ikke vet hva inneholder er som å spille russisk rulett.

I Norge regner vi med at 1-2 prosent av befolkningen har cøliaki. Hvor mange som sitter på karantenehotell med uten tilgang på mat som holder dem friske, har vi i dag ingen oversikt over. Situasjonen er fortvilet og akutt.

Så hvem er ansvarlig?

Hotellet må selvfølgelig ta hovedansvaret. De er påbudt å både merke og servere gjester mat som tar hensyn til sykdom, allergier og intoleranser.

I følge Mattilsynet skal forbrukere få informasjon om hva maten inneholder av ingredienser som kan gi allergi eller intoleranse. Fra og med 13. desember 2014 gjelder dette kravet også for mat uten emballasje – såkalt ikke ferdigpakket mat. Kravene finnes i forskrift 28. november 2014 nr. 1497 om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften), § 1 artikkel 12. nr. 5 jfr. artikkel 44.

Norsk cøliakiforening har kontaktet hotellet og bedt om en opprydning.

Ullensaker kommune er ansvarlig for å følge opp hotellet, men her må også de nasjonale helsemyndighetene og regjeringen på banen. Det er de som har besluttet at innreisende til landet må oppholde seg på karantenehotell, og de må derfor også påse og kreve at det blir levert et helsemessig trygt alternativ for cøliakere på karantenehotell. Å leve i frykt for å bli påført sykdom gjennom maten er totalt uakseptabelt!

Helsemyndighetene og regjeringen må sørge for at alle på karantenehotellene kan føle seg trygge på at maten de får servert ikke inneholder allergener de ikke tåler og er korrekt merket. At de rett og slett ikke blir påført store plager gjennom maten.

Jeg er sterkt provosert og dypt fortvilet over den unge kvinnens situasjon. Statsminister Erna Solberg må kreve at kommunene oppfyller sine forpliktelser overfor de som befinner seg i karantene.

«Dette føles ikke bra, men jeg har ingen muligheter til ordne egen mat og jeg blir politianmeldt hvis jeg drar hjem…» skriver den bekymrede, unge studenten. Hun har ikke familie i nærheten og kan ikke forlate karantenehotellet. I dag drar derfor Norsk cøliakiforening til Gardermoen med nødhjelp - med mat som er nødvendig for at hun skal kunne holde seg frisk.

Knut H. Peterson, Generalsekretær i Norsk cøliakiforening

Kommentarer til denne saken