I RB av 18. februar var det et innlegg i avisen, som forsvarte løsningen med seks kjørefelt over Glomma. To av de tre forfatterne er gamle kollegaer fra Statens veivesen. Disse har bakgrunn for bygging av vei respektive detaljplanlegging av ferdig regulert vei, men liten trafikkfaglig erfaring. Jeg vil derfor kommentere utspillet ut ifra min erfaringsbakgrunn på dette felt. Hvorvidt den tredje av forfatterne har slik bakgrunn, har jeg ingen kjennskap til.

Ved valg av standard på rv22 mellom Kringenkrysset (for øvrig bygget etter min design) og Lillestrøm, bør veiens funksjon være et viktig premiss. Dette er ikke en fjerntrafikkåre, men i første hånd en pendlerrute. Å strebe etter motorveistandard på denne begrensede strekning synes derfor å være overambisiøst. Resterende strekning av rv22 opp til Gjelleråsen har to kjørefelt med et utall rundkjøringer. Den allerede byggede 4-feltsstrekningen har jo heller ikke motorveistandard. Da er det ulogisk å bygge den korte strekningen over Glomma med slik høy standard som innsenderne ønsker. Det er ulogisk også av hensyn til trafikkmengden, som nå, men også i fremtiden, vil forbli mindre her enn nærmere Lillestrøm.

Store køer i Lillestrøm

Om vi så løfter blikket ytterligere, så vet vi at trafikkforholdene i Lillestrøm (byen) er problematiske. Spør man veivesenet om hva som skal gjøres med dette, får man til svar at trafikkøkning skal håndteres med overføring til kollektivtrafikk/gange/sykling og at det ikke er aktuelt med tiltak for bedre fremkommelighet for alminnelig biltrafikk. Det er da ikke vanskelig å forstå at økning av kapasiteten over Glomma vil føre til store køer ved og i Lillestrøm. Når ventetiden i kø blir stor, vil trafikantene søke andre muligheter (kollektivtrafikk, hjemmekontor).

I ettermiddagsrushet vil trafikkproblemene i Lillestrøm innebære at det ikke kan bli særlig stor trafikkøkning i østlig retning på rv. 22. Dessverre er det nok også slik at økende lokaltrafikk internt i Lillestrøm, vil medføre at det over tid vil bli mindre kapasitet tilgjengelig for trafikk ut fra Lillestrøm mot øst. En trafikkanalyse som beregner mulig rushtidstrafikk til/fra Lillestrøm vil ganske sikkert vise dette, og burde absolutt gjennomføres før det tas beslutning om veistandard på Glommakryssingen.

Overinvestering

Bygging av seks felt over Glomma vil etter min mening være en overinvestering og sløsing med statens midler, og vil i tillegg medføre unødvendig store bompengeutgifter for trafikantene. Det vil være mer fornuftig å være «føre var» og bygge kollektivfelt nær Lillestrøm. Innsenderne mener at det er behov for toplanskryss på begge sider av Glomma. Jeg er ikke enig i dette. Den planlagte rundkjøringen på vestsiden har et filterfelt for trafikk fra vest. Dette innebærer at trafikken i høyre kjørefelt her kan kjøre uhindret gjennom krysset.

Kun i de tilfeller når dette feltet er overbelastet, vil trafikk fra vest delvis belaste venstre felt. Bekymringen innsenderne har for at trafikk fra Fetsund vil bli stående i kø etter ankomst av togpendlere kan løses ved å etablere vesentlig større innfartsparkering ved Svingen stasjon. (Med stort nok parkeringsareal her vil det bli vesentlig mindre parkeringsbehov i Fetsund sentrum, slik at det frigjøres areal for andre formål.) Min anbefaling er å inkludere de nevnte tiltak i Glommaprosjektet, slik at finansiering dermed er sikret.

Ulogisk

Så til Veidirektoratets standpunkt i saken, nemlig rundkjøring på vestsiden av Glomma og toplanskryss på østsiden. Dette er ulogisk, da trafikken i krysset på østsiden har mindre trafikkbelastning enn krysset på vestsiden. Det bør derfor være tilstrekkelig med rundkjøring også her. Imidlertid vil stor trafikk fra øst i morgenrushet medføre at trafikken fra fv172 får problemer med å komme inn på rv22.

Dette problemet kan løses ved at fv172 først føres under rv22 (for eksempel i den kulvert som er skissert som en del av løsningen for Veidirektoratets toplanskryss) og så til kontakt med rundkjøringen på rådhus-siden av rv22. Dermed kan det etableres filterfelt for trafikk fra øst på rv22 for å få god fremkommelighet for denne trafikk i morgenrushet, tilsvarende som i krysset på vestsiden for ettermiddagsrushet. Med rundkjøring istedenfor toplanskryss unngår man også akselerasjons- og retardasjonsfelt, totalt 6 felt, i den trange korridoren opp mot Kringenkrysset.

Avvik fra veinormalene

Innsenderne argumenterer med at det i henhold til veinormalene ikke kan bygges rundkjøring på 4-feltsveier. Imidlertid er det jo bygget rundkjøring i Tuenkrysset, som ble planlagt, henholdsvis bygget at mine kollegaer. Her er det altså allerede et avvik fra veinormalene og burde derfor ikke brukes som et argument mot rundkjøringsløsninger. Argumentet med at saktegående kjøretøyer ikke bør ferdes på 4-feltsvei er jeg for så vidt enig i, men allikevel er det jo slik at det ikke finnes alternativ parallellvei på den 4-feltsvei som allerede er bygget.

Med rundkjøringsløsninger på begge sider av Glomma oppnås en noenlunde enhetlig standard på rv22 mellom Kringen og Lillestrøm.

Til slutt vil jeg påstå at sparte midler ved å unngå overinvestering i dette prosjektet, vil komme til større nytte ved andre veianlegg.


Per Olof Bolestam, Pensjonert vei- og trafikkingeniør