I alle media drøftes det hovedsakelig bare noen detaljer innen rovdyrpolitikken og dens påvirkning av allmennheten. Det er hovedsakelig opphav, bestandstall og skader på tamdyr (beitedyr), og forskjellige fellingsregimer av rovdyr – drøfting og kranglingen ser ikke ut for å ta noen ende.

Siste detaljen er at en tingrettsdommer, Terje Reinholt Johansen i OSLO Tingrett, overprøver og stanser regjeringens vedtak som i tråd med vedtak i vår lovgivende forsamling og rovviltnemndene har gitt lisens fellingstillatelse på ulv i fire revir.

Og hvorfor det tro? Jo mest sannsynlig fordi at dette er detaljer midt inne i et stort tema som vi kan kalle internasjonal rewilding. Dette tema er internasjonalt grunnlagt og organisatorisk styrt i en årrekke av International Union for Conservation of Nature– IUCN - med sine mange medarbeider organisasjoner. Det foreligger detaljerte «bruksanvisninger» for hvordan holdningene og arbeidet med utviklingen av rovdyrstammene skal foregå i Europa, som for eksempel «Manifesto and guidelines on wolf coservation» – 1973, og «Manifesto for large carnivore conservation in Europe» - 2013.

Før man involverer seg i detaljene nevn ovenfor bør man søke kunnskap om de krefter som ligger bakom og har påvirket rovdyrpolitikken helt fra starten av.

Dette bør videre offentliggjøres gjennom media til det norske folk slik at fakta kommer frem om hvorfor vi holder på som vi gjør.

Gunnar A. Gundersen har et leserinnlegg i Nationen m. fl. 29. desember hvor han bl.a. sier; «Det må nå være på tide å ta opp igjen en bred diskusjon om hva vi driver med i rovviltpolitikken.»

Og det er nemlig dette som burde være tema i all offentlighet slik at politikken igjen blir basert på landets og folkets verdigrunnlag i stedet for en internasjonalt organisert verneideologi.

Kåre Holmen, pensjonist, Aurskog