«Krigshissere mot naturmangfoldet»

Tegning: Egil Nyhus

Tegning: Egil Nyhus

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

KOMMENTAR, Hallgeir B. Skjelstad
 

«... tenkte på bauner, om de skulle brenne

og byde mannskap mot fienden opp»

To linjer fra Johan Nordahl Bruns sang til Bergen renner meg i hu etter et møte i hovedstaden nylig. Jeg var ikke der, men er blitt fortalt om en tildragelse på samlingen i regi av Norsk sau og geit, Bondelaget og Bonde- og småbrukarlaget. Tema var rovdyr – andre utfordringer har ikke norsk landbruk, bortsett fra noen dager hvert år når jordbruksforhandlingene minner om hvorfor hundretusentalls jordbrukere ikke lenger er jordbrukere.

På møtet deltok selvsagt leder i Småbrukarlaget, Merete Furuberg. For noen år siden sto hun fram som mobbeoffer i VG. Noe må hun ha lært av sine plageånder, for på oslomøtet grep hun sjansen til å reklamere for en aksjon mot naturmangfold – vardebrenning mot rovdyrene.

Antakelig i erkjennelse av at ikke alle ville droppe «gullrekka» fredagskvelden, forklarte hun at man ikke måtte opp på noen fjelltopp på landbrukets skjebnekveld, man kunne nøye seg med et vanlig bål. Eller gjøre som henne – tenne et stearinlys i solidaritet med de nødstedte. Blant inviterte stortingsrepresentanter var Ola Elvestuen – men hans plass sto tom. Derfor valgte det tidligere mobbeoffer å plassere det grønne (!) stearinlyset på hans pult, et symbolsk håp om at også Venstre en dag skal se lyset.

Jeg så ingen brennende varder, vet ikke hvor vellykket aksjonen var, og trenger ikke vite det. Men jeg vet at den ferske ordføreren i Nes støttet aksjonen. Hun vil ikke ha «en skog full av rovdyr». Denne lokale Rødhette er med det på linje med statsminister Erna Solberg, som har uttalt visdomsordet «Mennesker, ikke hubroer». Erna vet neppe stort om ugler, ei heller at hennes partifeller i Bærum har fortrengt flere boligtomter alene, enn hele den norske hubrobestanden.

Det beste med utsagnet er at hun aldri kommer til å si noe dummere. Måtte det samme gjelde ordføreren i Nes. Aktiv turgjenger i en natur så full av rovdyr at det er et mirakel om jeg har rett i min antakelse: Hun har aldri møtt verken ulv, gaupe, bjørn eller jerv. Jeg kan ta feil, men her er sjansen liten. Den er litt større for at hun får se ei kongeørn, slike sveiper iblant over Nes, som ellers i landet, selv om også denne bestanden er, og vil være, svært liten. Men denne mest majestetiske fugl i norsk natur er ny skyteskive for saubøndene.

Med utgangspunkt i et par diskutable enkeltsituasjoner pågår en kampanje for å «begrense» kongeørna. Rovdyr utgjør en mindre og minkende del av det beskjedne tap på det store og økende antall sau på beite under sporadisk tilsyn i norsk natur. Av tapet utgjør kongeørna under to prosent – totalt et par tusen, av mer enn to millioner beitende sauer. Med eller uten kongeørn vil tapet ligge noe over 100.000 dyr.

Det hender jeg skryter av at jeg er oppvøksin på gard. Vennlige, kloke bønder i nabolaget ga meg en grunnleggende positiv holdning til landbruket. Uten slik bakgrunn, om mitt forhold til det agrare var formet av talsmenn som Furuberg, ville jeg trolig ønsket hele næringa dit det siste de ville tenke på en fredagskveld, var å tenne bål.

Artikkeltags