Her og der på Fjerdingby

NYTT HUS: Bjørnholthagan boliger spiller på lag med Rælingens fine rådhus.

NYTT HUS: Bjørnholthagan boliger spiller på lag med Rælingens fine rådhus.

Artikkelen er over 6 år gammel

Fjerdingby er flere små pletter som lever hvert sitt liv.

DEL

Fjerdingby har et stort problem som er typisk norsk: Det er et sted som er mer spredt enn tett.

– Fjerdingby er strødd utover i landskapet og selv om man bygger litt her og der, er ikke utnyttelsen høy nok. Det mangler for eksempel et par-tre plasser innenfor en radius på en kilometer, som kan motvirke denne oppløste karakteren, sier Morten Krogstad.

– Men det er et idyllisk og vakkert område. De har landlige og sjarmerende bokvaliteter her ute, mange steder i store amfier med flott utsyn. Dette må være et nydelig sted å vokse opp, sier bygutten Morten Krogstad.

Planlegger annerledes

I resepsjonen på rådhuset treffer vi smilende damer. De gir oss en brosjyre som gleder byggeskikksmentoren vår.

«Fjerdingby skal utvikles til et attraktivt sentrum for hele kommunen med et mangfold i aktivitet og tilbud, og gi innbyggerne en felles møteplass og tilhørighet», heter det i brosjyren. Om planene står det videre at de «tar utgangspunkt i behovet for å samle sentrum, skape en møteplass og styrke identiteten og karakteren til Rælingen».

Det lyder som en symfoni i Krogstads ører:

– Helt topp! Skriv det ned!

Rådhuset

Rælingen rådhus var to år ungt da vi besøkte Fjerdingby i 1991. Det inneholder funksjoner som helsestasjon, Nav, legesenter og bibliotek i tillegg til at det er bygd sammen med den videregående skolen. Bygget er tegnet og oppført av Totalprosjekt AS og har et areal på 16.500 kvadratmeter.

Her er det altså tatt et grep for å samle flere funksjoner. Krogstad fant bygningen opplevelsesrik og spennende da han så det for første gang.

– Her er en arkitektonisk lek over systematisk varierte motiver. De har til dels uvante og fremmede motiver. Et stimulerende og opplevelsesrikt bygg, sa han den gang. Både formene, fargeholdningen og materialene falt i smak, og det står seg like godt i 2011; et offentlig, myndig og stimulerende anlegg – nå også med nybeplantede, lukede bed opp mot hovedinngangen.

Marikollen

Vi setter oss i bilen og kjører stubben fra rådhuset til Marikollen der hoppbakken troner i høyden. Nedenfor ligger ungdomsskolen. Der har gymsalen blitt kultursal etter at Marikollhallen ble oppført ved siden av. Skolen ble betegnet som et stykke nitrist arkitektur for ti år siden, og Krogstad har ikke så mye ros å gi den nye hallen heller.

– Den har sin egen logikk, den trenger ikke vinduer til sin funksjon. Den blir lukket og industriaktig, sier han.

Krogstad forklarer at når bærende strukturer i bygget ikke eksponeres, får man disse store og kjedelige flatene. Mange vil mene at funksjon er viktigst. Det mener Krogstad også, men noen ganger blir det altså for lite mat for øyet. Om hallen skal det likevel legges til at den har ett tilskudd til å bryte opp industrihallflatene: Den er utstyrt med et klart inngangsparti som gjør det lett å lese bygget og vite hvor man skal.

En hyggelig bolig

Når vi vender oss mot veien, kan vi ikke unngå å se gangbrua. Stålet er lakkert med en intens blåfarge.

– Det er ikke så lett å begrunne fargevalget, men brua har en viss eleganse i sitt krumme løp. Man kunne gjerne ha valgt en mørk rød farge for å kommunisere med rådhuset, og råbetongen burde vært fargesatt, mener Krogstad.

I høyden på andre siden av veien ligger et hus som er nytt for oss. Det er Bjørnholthagan, en omsorgsbolig reist for seks år siden. Huset er signert arkitekt Ernst Ekra AS.

– Det er litt artig, sier Krogstad og smiler mens han studerer dette overflødighetshornet som har hentet formelementer fra rådhuset.

– Huset er nydelig plassert i landskapet, og man har tatt vare på vegetasjonen omkring.

Fjerdingby barneskole

Vi farter videre til Fjerdingby barneskole.

– Paviljongpreget. Formmessig går den i alle retninger. Arkene bryter opp en horisontal, kjedelig fasade – en tradisjonell utsmykning for å bryte opp «et nordgående hurtigtog», sier Krogstad. I bunnen får man inntrykk av isoporplater, derfor hadde bygningen tjent på at sokkeletasjen ble malt i en brunfarge som kan megle bedre vis-à-vis teglen. Det er alltid en fordel at sokkelen på en bygning får litt tyngde.

–Men det er et velholdt anlegg, legger Krogstad til før vi reiser videre i det som hører Fjerdingby til.

Aamodt

Posthuset fikk skryt i 2001. Da var det ganske nytt. Nå har Posten flyttet ut for lenge siden. Bygningen er forsimplet med diverse reklameinnslag.

Rett nedenfor ligger Aamodt senter.

– Det er ikke noe stilig bygg, konstateres det. Navnet plassert på taket er tilkludrende. Men bygningen har sine kvaliteter med synlige, bærende strukturer og arkitektoniske innslag som bryter opp den lange rekken av vinduer.

– Hvis de kunne få litt orden på all reklamen og la den følge arkitekturen, ville dette framstå som et langt mer tiltalende kjøpesenter enn det som er vanlig rundt omkring.

Smestad skole

Vi reiser bortom Smestad skole for å se det splitter nye bygget. Dette er en baseskole med plass til 300 elever.

– Det ser ut som en sildefabrikk, sier Morten Krogstad.

– Var det ikke fint?

– Nei, jeg synes ikke det, svarer kjenneren. Førsteinntrykket gir assosiasjoner til en science fictionaktig glassverden. Så overtar den grå betongen.

– Man lurer på om dette er på ubestemt tid. Er det ingen formildende omstendigheter? Dette er ikke for barn, det er for straffanger, sier han.

Fungerer

Vi møter en smilende rektor Elisabeth Aandalen. Hun forteller at skolen fungerer godt.

Det er en beroligende faktor, sier Krogstad og blir med inn for å se.

Mye glass gjør det åpent innvendig, og rektoren synes det er moro å jobbe i noe som er nytt og ordentlig. Interiør og utstyr er valgt i samarbeid med arkitekten. Her innenfra kan man også se ut på vakker natur. Utendørs finner han imidlertid «fengselsglugger», «formmessig brutalitet» og en «merkelig uvennlig fargeholdning».

– Er det ingen ting her som det kan sies noe hyggelig om?

– I vår serie skal vi først og fremst kommentere eksteriørene, og dette er et bygg som er så fattig på dekor, det være seg strukturelle elementer eller slikt som de fleste arkitekter i dag kvalme og fresende vil kalle pynt. En hyggelig observasjon jeg har gjort rundt omkring på nyere skoleanlegg de siste 15 årene – som vi også finner her – er meget fantasifulle og funksjonelt allsidige utearenaer.

En idyll

Fjerdingby er et enda mer typisk spredtsted enn Kløfta. Det er flere eksempler på ny arkitektur på Fjerdingby som knapt framkaller et sukk, men omsorgsboligene hever inntrykket. Det ser tross alt ut til at Fjerdingby har staket ut en kurs i riktig retning.

Fjerdingby har en god del kulturminner, hvorav enkelte er de rene idyller. Det mest åpenbare er en vakker Rælingen kirke med et prektig bygdetun vegg i vegg. Dette er et høyverdig kulturhistorisk ankerfeste, velholdt og i bruk.

Bygdetunet eies av Rælingen kommune, men den daglige driften er det Rælingen historielag som står for. I 2006 satte de opp husmannsstua Svingen og året etter et landhandleri. Gjennom sommeren holder historielaget tunet åpent for besøkende, og sammen med andre foreninger lager de liv og røre her. I landhandleriet selges økologiske grønnsaker og hjemmelaget godteri, kan vi lese på kommunens hjemmeside.

På tunet treffer vi en gjeng fra Rud.

–Dette var kult, sier den første som kommer ut av skolestua. Elevene stortrives her.

– Det er gøy å se hvordan de hadde det i gamle dager! sier barna.

– Husene er fine og gamle.

– Litt slitte.

Drømmen om et tettsted

Mangelen på et skikkelig sentrum, fører blant annet til at Rælingen kommune har konstatert at handel utenom dagligvarer gjøres i nabokommunene.

Men i bilen hjem fra Fjerdingby leser vi videre i brosjyren om kommunens ideer for framtiden: «Fjerdingby skal få et urbant preg med en tetthet og nærhet mellom mennesker og bygninger, der omgivelser og uterom preges av liv mellom husene».

I dag er dette en situasjon som bare finnes på papiret. I virkeligheten må Fjerdingby nøye seg med fem poeng i konkurransen om å være Romerikes vakreste tettsted. Men det er tross alt ett mer enn noen gang tidligere. Vi følger spent med i årene fram til 2021.

Artikkeltags