Gå til sidens hovedinnhold

Rekonstruksjonsloven – hva er det?

Leserinnlegg

Da pandemien kom til Norge, flommet det over av varsler om at det ville føre til et konkursras. Det skjedde imidlertid ikke. Antall konkurser gikk tvert i mot ned med ca. 20 % i vårt område. Dette til tross for at mange bedrifter måtte legge ned store deler av sin virksomhet. Eksempler er hoteller, restauranter, kultur og underholdning, for å nevne noen.

Jeg ønsker som advokat å sette fokus på ett av de hjelpetiltakene regjeringen har iverksatt, og som kan være viktig for mange bedrifter i en vanskelig situasjon. Stortinget vedtok i mai en ny rekonstruksjonslov – «Norwegian-loven». Den gjelder midlertidig frem til 01.01.22. Loven har fått følge av en forskrift i samme periode, som kort fortalt gjør at Skatteetaten som kreditor nå ikke står foran øvrige kreditorer i køen. Unntaket er utestående skattetrekk. Dette er en stor fordel for selskap som nå har større skatte- og mva restanser. Ved en rekonstruksjon som innebærer f.eks en avtale om prosentvis reduksjon av selskapets gjeld, kan det nå være lettere å få med øvrige kreditorer på dette, når Skatteetaten ikke får dekning før de andre kreditorene.

Samme lov gjør det også mulig for selskap gjennom rekonstruksjonsprosessen å tre ut av f.eks langvarige og dyre husleieavtaler. Disse to virkemidlene til sammen, kan gjøre det attraktivt for mange selskap å benytte seg av rekonstruksjonsloven. Samtidig har det så vidt vites ikke kommet noen begjæringer til våre tingretter om åpning av rekonstruksjon.

Vilkår for åpning av rekonstruksjonsforhandling er at selskapet «har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer». Skal man tro oppslag i media, gjelder dette mange selskap. Ved å gjennomgå en rekonstruksjon er målet at selskapet klarer å bli bedre rigget for fremtiden. Og det kan kanskje være mer bærekraftig på sikt?

Det er videre viktig å understreke at man ikke må ha milliarder i gjeld for å omfattes av loven. Regjeringen har også særskilt vedtatt en forskrift som gjelder for mindre bedrifter. Bedrifter med maks 10 årsverk, og hvor driftsinntekter samlet for virksomheten er mindre enn seks millioner, kan det gjennomføres en enklere rekonstruksjonsprosess.

Jeg er advokat og bostyrer ved Øvre Romerike tingrett i Eidsvoll. Ved konkurs ser jeg ofte at nær sagt alle kreditorene taper hele eller størsteparten av kravet de har mot konkursselskapet. Det er ofte lite verdier å dele ut når det er gått så langt som til konkursåpning. Jeg håper at flere selskap som ser at de ved en rekonstruksjon kan få en levedyktig fremtid når verden ikke lenger har strenge smittevernregler, benytter seg av denne juridiske gavepakken som gjelder i ett år fremover. Forhåpentligvis kan den være med på å få næringslivet vårt til å klare seg så godt som mulig gjennom denne tøffe tiden, og på denne måten redde arbeidsplasser og kompetente miljøer.

Ellen Tangen Eilerås, Advokat, Advokatfirmaet Halvorsen & Co AS, Lillestrøm

Kommentarer til denne saken