Det framgår av hovedtallene i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Hovedtallene ble publisert klokka 8 torsdag, mens budsjettforslaget først blir lagt fram klokka 10.45.

– Norsk økonomi er inne i en høykonjunktur, til tross for urolige omstendigheter. Den økonomiske veksten er sterk, sysselsettingen er høy, og arbeidsledigheten er lav. Bedriftene melder om økende mangel på arbeidskraft, og lønns- og prisveksten tiltar, skriver Finansdepartementet i pressemeldingen.

Oljepengebruken anslås til 352,2 milliarder kroner i år. Det er om lag 30 milliarder kroner mindre enn før revidert budsjett, men fortsatt nesten 30 milliarder kroner høyere enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst, ifølge departementet.

– Det aller viktigste er trygghet, og derfor har vi gjort noen prioriteringer; forsvar, politi og matberedskap, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) da han snakket om revidert budsjett i Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.

Dekker inn økte utgifter

Til sammen har regjeringen fått store utgiftsposter på bordet siden statsbudsjettet ble vedtatt. Rundt 60 milliarder kroner skal fordeles blant annet på Ukraina-relaterte formål, strømstøtte til befolkningen og forskjellige koronatiltak. Den økte oljepengebruken dekker inn rundt halvparten av disse utgiftene, mens regjeringen har kuttet på andre områder for å finansiere den andre halvdelen.

Blant annet blir det nye regjeringskvartalet mindre enn planlagt, slik en rekke medier meldte onsdag.

Trolig kan statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) også lene seg tungt på økte kraftinntekter og skatteinngang, blant annet knyttet til gjeninnhentingen av økonomien etter pandemien. Denne uka ble det dessuten klart at statens direkte inntekter fra petroleumsvirksomheten økte med 87 milliarder kroner i første kvartal alene.

Oljepengebruken i revidert anslås å utgjøre 2,9 prosent av Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet. Handlingsregelen anbefaler uttak over tid på 3 prosent av fondets verdi.

Må stramme inn

Brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 prosent i år. Det er høyere enn den gjennomsnittlige årsveksten de siste ti årene, men likevel 0,2 prosent lavere enn hva som ble anslått i budsjettet for inneværende år.

Den registrerte arbeidsledigheten – anslått til 1,8 prosent i år – har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008 og ventes å holde seg lav fremover, ifølge Finansdepartementet. AKU-ledigheten, som er den Statistisk sentralbyrå (SSB) måler, anslås å ligge på 3,3 prosent for året som helhet – opp 0,2 prosentpoeng fra anslagene i statsbudsjettet.

Til tross for økt oljepengebruk, målt mot statsbudsjettet som be vedtatt i fjor høst, anslår departementet at budsjettet har en svakt innskrenkende effekt på økonomien. Regjeringen har ved flere anledninger signalisert at det er behov for å stramme inn så ikke økonomien overopphetes og renta skyter i været.

– Den store trusselen er renta, og vi kan ikke la være å si det. Renta er spøkelset, og så må man ikke gjøre «humbug»-grep som får renta opp, sa Vedum.

Fakta:

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2021 er i parentes.

* Foreslått oljepengebruk i 2022 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 352,2 milliarder kroner (354,4). Det er 29,8 milliarder kroner mer enn anslaget i regjeringens tilleggsproposisjon fra i fjor høst.

* Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland) målt ved verdien ved inngangen til året: 2,9 prosent (3,2). Ved utgangen av 2021 var fondets markedsverdi 12.340 milliarder kroner. I dag er markedsverdien i overkant av 11.720 milliarder kroner.

* Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge er anslått å øke med 3,6 prosent i år (4,2)

* Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 3 prosent (1,2)

* Ventet ledighetstall i 2022 (AKU): 3,3 prosent av arbeidsstyrken (4,4)

* Ventet registrerte ledige i 2022: 1,8 prosent (3,1)

* Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpuls): -0,5 prosent (-0,6)

(Kilde: Finansdepartementet)