Gå til sidens hovedinnhold

Regional plan for areal og transport – og nye Lillestrøm kommune

Leserinnlegg

Da Oslo og Akershus fylkeskommune i 2008 ble pålagt å utarbeide en regional plan for areal og transport, var hensikten var å få til en retningsendring for å oppnå nasjonale mål om klima, transport, dyrka mark og naturmangfold. Klimagassutslippene skulle ned, helst transporten også, dyrka mark og naturmangfold bevares. Dette gjelder fremdeles.

Kjartan Berland er veldig fornøyd i RB 9. februar, med at kommunestyret har vedtatt de tre tidligere kommuneplanene for Skedsmo, Fet og Sørum: «Alle de tre tidligere kommuneplanene fra Skedsmo, Fet og Sørum, er basert på de overordnede føringene i regional plan for areal og transport», skriver han.

Vel, det Høyre-styrte fylkesutvalget i daværende Akershus var ikke like imponert over Fet kommunes Kommuneplan 2018-2030.

I protokollen fra møte 11. juni Sak 70/2019 lyder vedtaket: «Den grønne grensen rundt sentrum på vestsiden av Glomma er i tråd med intensjonene til regional plan for areal og transport (heretter RP-ATP), men de to andre grønne grensene, på østsiden av Glomma, er ikke i tråd med regionale føringer. Fylkesutvalget ber kommunen gjøre en ny vurdering av grønn grense basert på metodikken i veilederen til grønn grense.»

Fet kommune bommet med andre ord på metodikken for å fastsette grønn grense. Det er ikke særlig tillitsvekkende, og kan/bør gi grunnlag for omkamper. Noe annet er da å holde utbyggere for narr? «Grønn grense» definerer hvor boliger skal bygges – 80 % innenfor og 20 prosent utenfor.

Fylkesutvalget hadde flere punkter i vedtaket sitt denne ettermiddagen: «Fylkesutvalget mener det er flere eksisterende uregulerte områder i kommuneplanens arealdel som ikke er i tråd med RP-ATP og som iht. retningslinje R5 skal vurderes tatt ut. Denne vurderingen er ikke gjort og det fremmes på denne bakgrunn innsigelse til planen.»

Noen av områdene ble tatt ut i meklingen, men ikke alle, hvorfor ikke? «Fylkesutvalget fraråder utvikling av B-15, B-16 og B-17 og anbefaler at de tilbakeføres til LNF-områder ettersom de er i strid med R3 om bolig- og arbeidsplassvekst i prioriterte vekstområder og 80/20 vekstprinsippet.»

LNF = Landbruk, natur, friluftsliv

LNF-områder omfatter gjerne dyrka mark (L), naturverdier, raviner, elver, åer, bekker (N), kulturminner og nærnatur (F) å ta hensyn til. Å bevare disse er også grunnlag for god folkehelse.

Kulturminner er mer enn de store, kjente anleggene som setter oss på kartet nasjonal og kanskje internasjonalt. Hensyn til helhetlige landskap kommer også inn her.
Høsten 2020 hadde formannskapet i Lillestrøm Riksantikvarens KULA til høring – «Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse», med registering av tre store landskapsområder. Til dette stilte kommunen seg positiv. Å være en attraktiv kommune innebærer like mye å ta vare på slike områder som å bygge de ned. Arbeidsplasser kan like gjerne etableres i forvaltningen av kulturminner, landbruk, natur, friluftsliv og kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse like mye som med bygging av boligblokker og etablering massedeponier.

Jordvern

Her har ikke Lillestrøm mye å skryte av. Kostra-tallene for 2019 viser at de tre gamle kommunene sammenlagt tronet øverst på landsoversikten for nedbygging av dyrka mark.

Vi kan leve av å bygge ut og ned, på kort sikt. Men bygger vi bort det som skaper identitet, vil ikke Lillestrøm være en like attraktiv kommune i framtida. LNF er det viktigste vi har.

Mona Vestli, Styreleder Lillestrøm MDG

Kommentarer til denne saken