Om kort tid kommer lovendringen opp til høring og politiansatte kan få yrkesskadeerstatning etter skade på øvelse. Samme endring har fengselsbetjenter i kriminalomsorgen etterlyst i årevis.
De reagerer og mener de blir forskjellsbehandlet.
– Kriminalomsorgen og politiet er etater under justisdepartementet som begge har et utpreget behov for å trene operativt, derfor er det veldig merkelig at etatene blir behandlet ulikt i forhold til yrkesskader, sier forbundsleder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Tor Erik Larsen.
– Enten så bryr ikke justisministeren seg og mener vi er mindre verdt enn politiet, eller så mangler justisministeren og hennes stab kompetanse om hva som faktisk skjer i kriminalomsorgen, mener han.
Etterlyser endring
I sommer sendte Justis- og beredskapsdepartementet inn et forslag om en ny bestemmelse i politiloven som skal gi politiansatte rett til erstatning for skader som skyldes pålagt politioperativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven.
Dette får forbundslederen til å reagere, ettersom både politiet og kriminalomsorgen må trene så virkelighetsnært som mulig for å utøve makt på en sikker måte.
– Det er merkelig at de ekskluderer oss når de legger fram en lovendring. De vil nok si at de går videre med politiloven i første omgang, men de kunne ha satt inn en paragraf og endret lovverket ordentlig for andre statsansatte også, sier Larsen.
(Saken fortsetter under bildet)
– Dersom lovendringen ikke kommer på plass for dere, tror du fengselsbetjenter vil «holde tilbake»?
– Yrkesskadeerstatning som ikke er tilstrekkelig er en av de største farene i kriminalomsorgen i dag. Fengselsbetjenter tenker seg kanskje om to ganger når de trener for å ikke skade seg, etterhvert kan vi få ha ansatte som ikke er godt nok drillet.
Har sendt flere forespørsler
Larsen begynte i forbundet for fem år siden. Allerede da skal han ha presentert behovet for en endring overfor daværende justisminister, Anders Anundsen.
– Jeg ble lovet en rask avklaring, men jeg ser altså ingen endring. Nå har jeg sendt inn en forespørsel for å ta det opp nok en gang.
– Hva gjør forbundet rundt yrkesskadeerstatning?
– Det er et fast punkt vi tar opp med politisk ledelse. Sammen med en annen organisasjon har vi også fått arbeidsgiver med for å påpeke viktigheten i å rydde opp i lovverket.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund
- Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) organiserer alle ansatte i kriminalomsorgen.
- Den primære medlemsbasen er de som har nærmest kontakt med de innsatte, blant annet fengselsbetjenter.
- De har omtrent 1.700 medlemmer sammenlagt.
- Deres viktigste oppgaver er å ivareta lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene, deriblant yrkesskader.
- Har hovedkontor i Lillestrøm kommune.
Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) bekrefter overfor RB at de ved flere anledninger har sendt brev til Justisdepartementet. Allerede i fjor høst, før lovforslaget ble kjent.
– En kriminalomsorgsansatt hadde ikke fått godkjent en skade som en yrkesskade etter en obligatorisk øvelse. Årsaken til dette var at Trygderetten ikke vurderte hendelsen som en arbeidsulykke, sier HR-direktør i KDI, Susanne Nor.
I mars omtalte Romerikes Blad André Almløvs kamp for at også hans yrkesskade, som har gitt varige mén, skulle bli godkjent.

André (48) kunne dødd etter øvelse på jobb, men nektes yrkesskadeerstatning
– Det er frustrerende, vi er pålagt å gjennomføre minst to treninger i året for å være godkjent i vår jobb. Vi må trene så realistisk som mulig og kan derfor også bli skadet under trening, uttalte førstebetjenten om situasjonen i yrket.
Ba om vurdering
Etter dagens regelverk avhenger det nemlig om skaden oppstår som følge av en «plutselig eller uventet» hendelse, og om den anses å være «usedvanlig» i forhold til den ansattes arbeid.
– Er ikke disse kravene oppfylt blir det avslag på krav om yrkesskadedekning, sier Nor.
KDI ba derfor om at departementet vurderte om reglene kunne endres for å sikre bedre yrkesskadedekning.
Senere i fjor høst sendte de nok en henvendelse etter at det ble kjent at justisministeren hadde varslet om en planlagt lovendring som ville styrke yrkesskadedekningen for ansatte i politiet. Svaret kom i april:
– Vi mottok et brev fra departementet hvor de orienterte om at de så på behovene og muligheten til en utvidet rett til yrkesskadeforsikring for ansatte i kriminalomsorgen. Vi ble bedt om å utrede og belyse saken nærmere, sier hun.
I ettertid har de sendt to nye brev, ett i mai og ett i slutten av juni. HR-direktøren sier at de derfor legger til grunn at departementet fortsatt arbeider med saken.
– Hva tenker dere om at to etater under samme departement potensielt kan få ulikt lovverk rundt yrkesskader etter lovpålagt trening?
– Vår vurdering er at det er uheldig dersom et slikt forslag blir vedtatt uten at en tilsvarende ordning blir etablert for ansatte i kriminalomsorgen. For å løse samfunnsoppdraget på best mulig måte må kriminalomsorgen, i likhet med politiet, ha mulighet til å gjennomføre realistiske øvelser. Derfor er det viktig at våre ansatte også får en forutsigbar yrkesskadeforsikring.
KDI vil avgi sin høringsuttalelse til lovforslaget innen utløpet av høringsfristen 1. oktober.
Satt i gang arbeid
Justisdepartementet opplyser til RB i en mail at de er kjent med, etter informasjon fra Kriminalomsorgsdirektoratet og organisasjonene, at ansatte i kriminalomsorgen har liknende erfaring som politiet med hensyn til å ikke få anerkjent skader de mener er oppstått under trening som yrkesskade.
– Det er igangsatt et arbeid med å vurdere behov for klargjøringer eller regelendringer også innenfor kriminalomsorgen. I dette arbeidet vil man se hen til den løsningen som er utredet for politiet og vurdere en tilsvarende lovendring i straffegjennomføringsloven.