En 1 millimeter stor mikrometeoritt hvor en metallperle har frosset i det aller siste millisekundet før den skulle forlatt «modermeteoritten». Norske mikrometeorittamatører tar nå verden med storm. Foto: Jan Kihle/Jon Larsen

Lager bilder av det man ikke skulle tro var mulig

Ingen trodde det var mulig å skille himmelsk støv fra menneskeskapt avfall når det først hadde falt til marken. En jazzgitarist fra Oslo og en fotonerd fra Skedsmokorset tar nå verden med storm.
Publisert

Det hele startet på sensommeren 2009. Jon Larsen tørket av voksduken på utebordet på hytta på Nesodden. En bitte liten klump glitret i sola. Den var metallisk og Jon lurte på om den kunne ha falt ned fra himmelen.

Jon Larsen er mer kjent som gitarist i jazzkvartetten Hot Club de Norvège og har fra barnsbein av vært både stein- og mineralgal.

Han begynte å vandre gatelangs etter mulig stjernestøv. Takrenner var noe av det første han begynte å gå nærmere etter i sømmene.

Så gikk han løs på flate tak på industribygg og forretninger i jakten på de små prikkene.

Ingen trodde det var mulig, men Jon sto der med tusenvis av prøver med det han mente kunne være mikrometeoritter.

Fra før var det bare på innlandsisen i Antarktis at man hadde funnet slike meteoritter.

Tidligere i år bekreftet verdens fremste ekspert på mikrometeoritter, professor Dr. Matthew Genge ved Natural History Museum i London, at det dreide seg om stjernestøv og at man med enkle midler kan skille disse langreiste romsteinene fra menneskeproduserte partikler.

– Det fine med mikrometeorittene er at de fleste er magnetiske, sier Larsen og at det er et godt utgangspunkt for den videre letingen for hver og en av oss.

Med seg på stjernestøveventyret fikk han IFE-forsker Jan Kihle fra Skedsmokorset og sammen bygde de et spesialkamera kun til dette formålet.

Mikrometeorittene, som kanskje bare er så store som punktumet i en avistekst, blir fotografert og 2–300 bilder settes sammen til bilder som avslører den minste detalj av biter fra de eldste delene av vårt solsystem.

Jon Larsen forteller at solsystemet vårt er en støvete plass. Hver dag faller omkring 100 tonn med kosmisk støv ned på Jorda, og det meste av dette i form av mikrometeoritter.

– Stjernestøvet er det mest langtreisende vi kan få tak i her på Jorda, sier Larsen.

Støvet er rester av kometer som har kommet inn i det indre solsystemet fra Ort-skyen i det dype mørket langt unna dvergplaneten Pluto.

Mikrometeorittene fra Norge har som nevnt truffet verden med storm.

Daglig får nå Jon Larsen linker til nye artikler som publiseres om stjernestøvet.

I sommer ga han også ut boka «In Search of the Stardust» på bokforlaget Den Gyldne Banan, hvor man finner en «sverm» av hans og Jan Kihles bilder.

Er man enda mer nysgjerrig på dette kan man prøve seg på facebooksiden Project Stardust – Jon Larsen eller nettsida project-stardust.com.

Artikkeltags