Gå til sidens hovedinnhold

Private barnehager til besvær?

Leserinnlegg

Et barnehagevedtak i Lørenskogs politiske organer rett før jul fikk et par litt underlige etterspill i Romerikes Blad: Først i et nyhetsoppslag 12. desember, deretter i et leserinnlegg fra styrer Mona Nygård Johansen i Læringsverkstedet Margaretalia barnehage noen dager senere. Styreren mente å oppleve at «politikerne i Lørenskog kommune ser ut til å sette ideologi foran barnehagekvalitet», «(...) erstatter fakta med fiksjon», noe som ifølge henne gir «... feil løsninger som verken gir kvalitet eller fornuftig bruk av skattepengene.» Det er selvsagt helt greit å mene det; litt verre blir det når hun antyder at deler av kommunestyret mener noe så absurd som at barn i kjedebarnehager er mindre verdt enn barn som går i ideelle og kommunale barnehager.

Under formannskapets forberedende behandling fremmet KrF på vegne av den borgerlige opposisjonen forslag om at «Ideelle og private barnehageaktører inviteres til å etablere seg i Lørenskog.» Som ventet fikk forslaget stemmene fra formannskapets (og kommunestyrets) mindretall og ville programmessig blitt nedstemt under den endelige behandlinga 9. desember. Derfor ble det åpenbart, rett før kommunestyrebehandlinga, igangsatt en operasjon for om mulig å slå en kile inn i flertallskoalisjonen slik at et forslag om at andre eiere enn kommunen kunne bli «invitert inn» i kommunen likevel kunne vedtas. Det lyktes opposisjonen med, og mot SVs og Rødts fem stemmer ble det vedtatt at: «Ideelle organisasjoner gis mulighet til å etablere barnehager i Lørenskog.»

Vedtaket er bedre enn utgangspunktet, da «invitasjonen» i sin ordlyd ikke lenger omfatter private barnehager i alminnelighet og profittdrevne barnehagekjeder i særdeleshet. Men er vedtaket dermed uproblematisk? Vi i SV syns ikke det. For tilfeldig er det neppe at ordlyden er endret fra «barnehageaktører» til det snevrere «organisasjoner». Mange organisasjoner som driver barnehager er kristne. Kristendomsinnslaget i barnehagens formålsparagraf har vært et politisk stridstema i en årrekke, og dens någjeldende avdempede formulering om at «Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon ...» var et skjørt kompromiss da den ble vedtatt. Det er fremdeles adgang for private barnehageeiere (og menigheter innen Den norske kirke som driver barnehager) til å fastsette s.k. særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. For kristne organisasjoner vil det ofte gjelde «forsterket» kristent innhold, i verste fall dogmatiske bibelfundamentalistiske kristendomsoppfatninger egnet til å fremme eierorganisasjonens snevre religiøse ideologi overfor nye generasjoner.

Større innslag av slike barnehager svekker barnehagens rolle som felles arena for alle barn uavhengig av foreldrenes livssyn. Bl.a. derfor stemte SV mot også den endrede formuleringa. Vi fant ingen grunn til å signalisere at det var greit å svekke fellesarenaen ved å ønske livssyns-særinteresser velkommen på den måten vedtaket gjør.

Hva har så flertallet i Lørenskogs kommunestyre egentlig vedtatt? Kommunen kan ikke lovlig nekte private å etablere barnehager «så lenge de er egnet i tråd med formåls- og innholdsbestemmelsen», som Utdanningsdirektoratet skriver på sin hjemmeside. Der presiseres videre at det i prinsippet er fri etableringsrett for private barnehager, både kommersielle og ideelle, og at kommunen har plikt til å godkjenne barnehager hvis kriteriene er oppfylt, uavhengig av eierforhold. Så når KrFs forslagstiller Dan Levi Hykkerud konstaterer at «nå er iallfall døra åpnet, og muligheten er der dersom noen skulle ønske å komme hit,» har han og kommunestyreflertallet han til slutt fikk trommet sammen i realiteten sparket inn dører som har vært åpne i årevis.

Ingen kommune kan, dessverre, hindre kommersielle barnehagekjeder å kjøpe opp allerede etablerte og godkjente barnehager som i utgangspunktet var ideelle, f.eks. foreldreeide. Det er Margaretalia barnehage et eksempel på, slik styreren redegjør for i sitt innlegg. Flere av kjedene har, særlig etter barnehageforliket i 2005, vokst seg store ved å kjøpe opp små ideelle private.

Venstres gruppeleder Bjørn Ivar Gran mener behovet for barnehagekapasitet er så stort at «... man må se i øynene at også private barnehageaktører må inviteres inn», og: «Så må vi gjøre det vi kan for å sørge for at midlene går til barna og ikke til en enorm profitt.» Dessverre er dette illusorisk, siden det er så lite vi kan gjøre. Når dagen kommer da kjedegründerne går lei av å framstå som idealistiske, pedagogisk drevne barnehageentusiaster og i stedet vil gjøre som Adolfsen-brødrene gjorde med konsernet Norlandia: Håve inn milliarder ved å selge barnehagebyggene og -tomtene til et eller annet oppkjøpsfond, har kommunen neppe legale virkemidler til å stoppe dem.

Det er ikke nødvendigvis slik at «privat» betyr dårlig og «offentlig» betyr god barnehage. Det er ingen grunn til å tvile på at styrer Nygård Johansen og hennes medarbeidere i Margaretalia leverer barnehagetjenester av høy kvalitet. Så vidt vites er barnehagen bundet av tariffavtale og har anstendig pensjonsordning for de ansatte. Ikke desto mindre viser «Barnehagesjekken», en tjeneste utviklet av Fagbladet og Senter for Undersøkende Journalistikk ved Universitetet i Bergen, at vel 390 000 kr, 4,5 pst. av omsetningen i barnehagen, i 2019 ble betalt inn til Læringsverkstedet-gruppen AS til dekning av «administrasjon/ felleskostnader» og at et overskudd på nesten 400 000 kr ble lagt til egenkapitalen. Investeres alt dette tilbake i barnehagen? I tilbudet til barna, tilstrekkelig bemanning og i personalets kompetanseoppbygging?

Læringsverkstedet er iflg. VG og konsernets eget nettsted Norges største privateide barnehagekjede med 230 barnehager i Norge og seks tusen ansatte. Firmaet omsatte for tre milliarder kroner i 2017 med et driftsresultat på vel hundre millioner. Ligningstall for 2019 viser at grunnleggerne Randi og Hans Jacob Sundby (hhv. 3,4 og 4,1 mill. i inntekt, 19,6 og 27,0 mill. i formue) har til salt i maten og vel så det. Det er all grunn til å anta at skattebetalerne og barnehageforeldrene i de kommuner kjeden eier barnehager har bidratt godt til formuesoppbygginga. Litt av en godbit for et oppkjøpsfond som jager maksimal profitt på sikre, offentlige inntekter – praktisk talt risikofritt!

Vi i SV stemte imot også den nye, endrede og «pyntede» formuleringa. Det dreier seg altså ikke om vi vil eller ikke vil «åpne for» ideelle barnehager drevet av kristne eller andre organisasjoner. Men om at skattepenger og foreldrebetaling uavkortet skal gå til barna, til tilstrekkelig kompetent bemanning og til anstendige, tariffregulerte lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår overalt. Og at barnehagene i størst mulig utstrekning skal være en felles, offentlig pedagogisk oppvekstarena for alle barn uavhengig av bakgrunn og de foresattes livssyn.

Bjørn Bakke, kommunestyrerepresentant, Lørenskog SV

Kommentarer til denne saken