Statsansatte gruer seg til statsbudsjettet: – Dette blir jo bare verre og verre

Av

Ansatte i staten biter negler i forkant av statsbudsjettet. Etter fem år med «ostehøvelkutt» begynner en sparereform virkelig å svi, mener tillitsvalgte.

DEL

– Folk gruer seg. Dette blir jo bare verre og verre. Budsjettene blir barbert, sier LO Stat-leder Egil André Aas til NTB.

Når statsbudsjettet legges fram mandag, vil regjeringen etter alt å dømme fortsette avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE), som høvler driftsbudsjettene til statlige virksomheter med kutt på mellom 0,5 og 0,8 prosent. Siden 2015 har staten spart 10,3 milliarder kroner på reformen, viser tall NTB har innhentet fra Finansdepartementet.

– Innsparingene gir oss handlingsrom til å gjennomføre nye, viktige politiske prioriteringer, sier statssekretær Brage Baklien (Frp) i Finansdepartementet til NTB.

– En hån

Men reformen er særs upopulær både i fagforeninger og i opposisjonen.

– Det er en hån mot statsansatte å kalle disse kuttene for effektivisering. Dette er rene budsjettkutt. Regjeringen må tørre å kalle en spade for en spade, sier Parat-leder Unn Kristin Olsen.

På en konferanse om ABE-reformen som LO Stat arrangerte nylig, tegnet tillitsvalgte i flere etater et dystert bilde av situasjonen. Blant annet blir fengslene stadig tynnere bemannet, Tollvesenet klipper ikke lenger skilter av biler det ikke er betalt årsavgift for, og politiet må la forbrytelser passere uten å etterforske, .

– Mange tror at politiet er en budsjettvinner. Men disse kuttene rammer politidistriktene direkte og det økonomiske handlingsrommet til politimestrene, sier leder Terje Skaarud i Norsk Tjenestemannslag (NTL) Politiet.

– Ikke verdsatt

Nav har fått 370 millioner i kutt siden 2015, ifølge nestleder i NTL Nav, Torgeir Homme. Kuttene må hovedsakelig tas gjennom nedbemanning.

– Det merkes veldig godt med tanke på de store oppgavene vi har, og forventningene til Nav om tett oppfølging. I tillegg har vi fått et veldig ambisiøst oppdrag på arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette henger ikke sammen, sier han.

Homme kaller kuttene for «ren årelating» som fører til et større sprik mellom behov og budsjett. Blant annet viser Navs langtidsbudsjett at etaten vil mangle 375 millioner kroner neste år til å fullføre igangsatte aktiviteter.

– Mange er ganske forbannet på disse kuttene og føler at jobben de gjør ikke blir verdsatt, sier Homme.

Domstolene sliter

ABE-reformen har også rammet domstolene hardt. På spørsmål om hvor smertegrensen går, svarer leder for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke:

– Den er allerede passert.

Siden 2015 har domstolene måttet kutte med i alt 77 millioner kroner.

– For oss er det bare én måte å kutte på, og det er å nedbemanne, sier Urke.

Så langt er 65 årsverk borte. En konsekvens er at bare halvparten av tingrettene greier å holde seg innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid, påpeker han.

– Rimelig

Baklien forsvarer kuttene med at det er rimelig å forvente en viss effektivisering i offentlig sektor.

– I privat sektor effektiviseres det kontinuerlig. Når statlige virksomheter gjennomfører effektiviseringstiltak, vil ABE-reformen ikke føre til reelt kutt i driften, men bidra til at gevinsten føres tilbake til skattebetalerne og samfunnet for øvrig, sier han.

Samtidig kritiseres regjeringen for ikke å ville evaluere virkningene av reformen. Planer om en evaluering foreligger ikke, bekrefter Baklien.

– En rapportering fra virksomhetene om gjennomføringen av reformen ville være ressurskrevende og motvirke avbyråkratiseringen, sier han.

Derimot er Fafo nå i ferd med å kartlegge følgene av reformen. En rapport skal etter planen legges fram i november.

(©NTB)

Artikkeltags