Vi har ventet lenge på en opptrappingsplan for rehabilitering og det var med store forventninger vi så fram til årets statsbudsjett. Men, hva får vi? Jo, en «nedkuttingsplan»! Fjerning av diagnoselisten som gir gratis fysioterapi ved enkelte diagnoser, gir en besparelse på 140 millioner, ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg reduseres rammetilskuddet til kommunene med 175 millioner – foreslått kompensert gjennom at kommunene skal kreve egenandel for fysioterapibehandling utført av kommunalt ansatte fysioterapeuter. Dette vil spare regjeringen for 315 millioner. Og hele besparelsen blir faktisk betalt av pasientene selv gjennom egenandeler!
Den såkalte «Opptrappingsplanen for rehabilitering» tilsier en overføring på til sammen 200 millioner. Det vil si at regjeringen sparer 115 millioner på å avvikle sykdomslisten og innføre sin «opptrappingsplan». Det kaller jeg en «nedkuttingsplan»! Enkelte vil kanskje også mene at det er en omfordelingsplan, der midlene tas fra fysioterapi og omfordeles til hele rehabiliteringsfeltet.
Listen kan endres
Jeg er veldig glad for at jeg «ikke er så heldig» å ha en diagnose som står på diagnoselisten. Ja, en annen av våre fremtredende rikshelsepolitikere kaller faktisk disse pasientene «heldige». Jeg er glad for at jeg ikke har MS, astma, hjerneslag, hjerneblødning, kols, cerebral parese, akutt hjerteinfarkt, lymfødem, blødersykdom, er amputert, har langtkommet kreftsykdom, er nyoperert eller har en av de andre alvorlige diagnosene som befinner seg på diagnoselisten. De har nok å slite med om de ikke skal bli belastet med ekstra utgifter for å få en verdig og nogenlunde grei hverdag. Selvfølgelig opplever noen pasienter det som urettferdig at ikke nettopp deres diagnose står på listen, men hvorfor ikke redigere listen for å ivareta de med størst behov?
Det er også påfallende at mens regjeringen insisterer på en ny prioriteringsdebatt der svake grupper skal settes opp mot hverandre, så gjør de det stikk motsatte innen rehabilitering – og fjerner den prioriteringslisten vi har.
Fare for kutt
Kun noen få av landets kommuner krever i dag egenandel for fysioterapi utført av fastlønte fysioterapeuter. Årsaken er at disse fysioterapeutene hovedsakelig behandler barn, utviklingshemmede og pasienter med et omfattende, tverrfaglig rehabiliteringsbehov. Inntjeningsmulighetene for å kompensere for de 175 millionene i reduserte overføringer i rammebevilgningen, vil derfor være svært ulike i de enkelte kommunene. Risikoen er stor for at det vil bli kutt i de kommunale fysioterapitjenestene dersom ikke inntjeningskravene oppnås.
Så en virkelig «opptrappingsplan for rehabilitering» vil kreve langt mere enn finansiering gjennom pasientenes egenandeler. Anslagsvis 500 millioner kroner i direkte overføringer vil gi et løft for en sektor som har vært «glemt» – eller strøket av listen – i lang tid. Da vil det kunne opprettes flere driftstilskudd og flere fastlønnede stillinger for fysioterapeuter, samtidig som det kan opprettes flere plasser ved rehabiliteringsinstitusjoner slik at pasienter kan få hjelp uten privat helseforsikringer eller å måtte betale selv. Da snakker vi om en virkelig opptrapping og ikke en nedkutting, Tone W. Trøen.