Å overvinne de fascistiske regimene og konsekvensene av de ulike militærdiktaturene i Latin og Sør-Amerika er mer komplisert enn noen har forventet. Dette ble igjen demonstrert sist søndag i nederlaget for avstemningen om den nye chilenske grunnloven. La oss håpe på at det ikke skaper ytterligere forsterkning av et «nytt regime» i Chile. Under forrige regimets tid kom over 6 000 flykninger til Norge. Selv har jeg mange gode venner fra den tiden og deres etterkommere og ser at de bidrar sterkt til samfunnet her hjemme.

Pinochets regime

Etter slutten av Pinochets regime, som regjerte fra 1973 til 1990, fortsetter de politiske og økonomiske regimets lover og regler i landet. Disse ble etablert av Pinochets styre og har nå bitt seg fast igjen. Atter en gang ser vi at autoritær nyliberalisme med privatisering av sosial sikkerhet, utdanning og andre sosiale funksjoner igjen markert seg som landets sosiale sykdom.

Selv om det var en bred folkelig motstand mot den eksisterende «Pinochets grunnlov» ble dette i 2019 roet ned ved å tilby denne motstanden bedre vilkår for blant annet utdanning, samt oppfordre medlemmer av urfolk og andre demonstranter en slags prosess med å formulere en ny grunnlov som ville overvinne disse sosiale sykdommer.

I møte med denne utbredte sosiale protest ble det opprettet et slags konsultativt forum der de demokratiske kreftene klart var i mindretall.

Utkast til ny grunnlov

I en langvarig diskusjonsprosess som innebar å balansere de ulike sosiale interessene, dukket det opp et utkast til grunnlov som faktisk representerte likestilling og sosial fremgang. Grunnlovsteksten gjentok "nunca más!" (aldri igjen!), som var ment å utelukke etableringen av et autoritært regime igjen samt brudd på menneskerettighetene.

Den første artikkelen i den nye grunnloven var allerede uvanlig:

"Chile er en sosial, demokratisk og konstitusjonell stat. Den er flernasjonal, interkulturell, regional og økologisk. Den er konstituert som en solidaritetsrepublikk. Dens demokrati er inkluderende og paritet- basert. Den anerkjenner menneskets verdighet, frihet, betydelige likhet og dets uoppløselige forhold til naturen som iboende og umistelige verdier."

Med denne beskrivelsen ble kravene fra de sosiale bevegelsene som hadde støttet protestene i 2019 hevet til en konstitusjonell status. Det handlet om en demokratisk rekonstruksjon av det sosiale systemet med helsehjelp til alle innbyggere gjennom hele livssyklusen. Ved å definere staten som flernasjonal, interkulturell og flerspråklig, ble urfolks krav tatt i betraktning, noe som også kom til uttrykk i opprettelsen av desentraliserte politiske konsultasjonsnivåer. Teksten garanterte grunnleggende arbeidsrettigheter som organisasjonsfrihet, streikerett og kollektive forhandlingsrett.

Etter globale standarder var den foreslåtte grunnloven i Chile en av de mest demokratiske og progressive i verden. Som sådan ville det ha tjent som en modell, ikke bare i Latin-Amerika, men også for planetens overlevelse og menneskehetens sameksistens.

Ting ble imidlertid annerledes

Representantene for protestbevegelsen gjorde selvsagt alt i deres makt for å oppnå en slags enighet. 1. september 2022 demonstrerte rundt 500.000 mennesker i Santiago de Chile for godkjenning av den nye grunnloven. Den høyreorienterte Rechazo-kampanjen, som avviste den nye grunnloven, mobiliserte bare rundt 1000 mennesker. Likevel var dens mediestrategi, som brukte falske utsagn og uroet befolkningen, desto mer vellykket. De reaksjonære kreftene, som ikke hadde flertall i Grunnlovskonvensjonen, mobiliserte til valgurnen de som var redde for likestilling, som mente at det ville bli gitt for mange rettigheter til urfolk, småborgere som ble overtalt til å frykte for sin økonomisk situasjon. Da små bedriftene hadde vært blant tilhengerne av Pinochet-kuppet på 1970-tallet, var det også denne gangen de små handelsmennene som var aktive i Rechazo-kampanjen. Resultatet var klarere enn forventet. Over 60 prosent av chilenerne avviste utkastet til grunnlov.

Ingen løsning så langt

Den demokratiske bevegelsen ønsker ikke å akseptere dette; den krever at grunnlovsprosessen må fortsette. Landets Venstrepresident, som startet som en «bærer av håp», viser imidlertid at han er villig til å nå ut til de konservative og reaksjonære kreftene. Hvis det kommer en ny grunnlov, vil den definitivt ikke lenger ha denne progressive karakteren. Pinochets grunnlov gjelder fortsatt i Chile inntil en ny grunnlov blir skapt med stor enighet. La oss håpe at de mange og store norske nærings interesser i landet kan bidra sterkere slik at en demokratisk prosess kan re-startes og fremskaffe et sterkere demokrati i landet.

Joda, det er enormt vanskelig å overvinne de lange skyggene av Pinochet-diktaturet.