Fra Risebru på grensa Ullensaker – Eidsvoll går du delvis gjennom vakre naturlandskaper, dels på asfalt langs nye boområder i sterk vekst. Etter Gardermoenutbyggingen har veksten tatt av i spesielt Eidsvoll Syd, ved Råholt.

Deretter møter du igjen på det riktige gamle og i norsk historie så viktige stedene og bygningene. Først Eidsvollbygningen på høyre hånd, fortsatt preget av 200-årsjubileet for Grunnloven i fjor, både ute og inne.

På venstre hånd ligger Festiviteten, en del av Mathiesen Eidsvoll Verk, igjen i svært aktiv bruk takket være driftige Jorunn Mathiesen.

Her er kunstutstillinger og konserter. Kafé Standpunkt ved Eidsvollbygningen er også blitt det moderne møtestedet for møter, debatt og sosiale treff. Like bak ligger de gamle teglsteinsbygningene, med traktorstall og nye rom og flater for kunst. I kunstsammenheng gitt navnene Mago.

Kunst og første tog

Herfra går det vakre stier langs Andelva. Og ikke langt unna er Bønsdalen, gamle industribygg og inspirasjonsmiljøer for Arne Ekelands kunst.

Veien, litt til og fra, går langs leden både innom Rondanestien, Oldtidsveien og Kongevegen. Den går gjennom landskap og over jorder der man tror de aller første gårdene i Eidsvoll lå på denne siden av Vorma.

Så går veien videre ned til det opprinnelige gamle Eidsvoll, dit den første toglinja fra Christiania kveilet seg gjennom romerikslandskapet og til sin første stasjon i 1854.

På andre siden av brua, der folk først ble rodd over, og den siste transportør for øvrig var en kvinne, er det gamle Sundet. Tilbake på andre siden av Vorma igjen og opp i høyden, finner du vakre Eidsvoll kirke, den siste av tre middelalderkirker langs leden på Romerike.

Da har du også gått det eidsvollinger gjerne kaller Badebakken, en svært idyllisk smal grusveg, der Henrik Wergeland bygget sitt folkebad. Kurbadet, opprinnelig basert på vann fra en mineralholdig kilde Henrik fant, ble nedlagt i 1917, og bygget er revet og erstattet med et nytt.

Ikke alle i Eidsvoll var enige om beslutningen om å rive det gamle Badet, mens andre mente forfallet hadde gått for langt til å redde huset.

Tingplassen

Badebakken er de første hundremeterne en hulveg – en av de få som bevarte delene av den opprinnelige oldtidsvegen. En av Werenskiolds kjente tegninger i Snorre forestiller kong Olav som rir opp denne bakken for å grunnlegge Eidsivating.

På plassen foran kirken er det flere viktige minnesmerker på den vakre, grønne gårdsplassen. Her står Camilla Collett og går i symbolsk oppoverbakke. En statue reist av Eidsvollkvinner for å hedre den kvinnelige forfatteren.

Her står selvsagt også bror Henrik Wergeland. Midt på plassen er en stor, tung stein omkranset av grønt gress. Her sto altså Eidsivating.

For lov og rett, er det enkle, tydelige budskapet på steinen, reist av bygda i 1958. Ifølge Magnus Lagabøters landlov skulle 90 utsendinger, fra Østerdalen til Ringerike, møte på Eidsivating. Olav Haraldsson flyttet tinget hit fra Hamar i ca. 1022, og lagtinget møttes her ved Botolsvmesse 17 juni til utpå 1600-tallet.

Kirken har en plakett ved inngangen, i regi av både Riksarkivar og Riksantikvar. Det var i denne kirken første runde av valgene til Riksforsamlingen i 1814 ble gjennomført. Kirken hadde også i regi av prestene Nikolai Wergeland og Eilert Sundt gudstjenester for de utvalgte menn under prosessen med å utarbeide Norges grunnlov.

I enden av det vakre stedet ligger vegen inn mot den gamle prestegården, der Nikolai regjerte, og han også prøvde holde styr på sin barn, Henrik og Camilla.

Wergelands hus

Hovedhuset på prestegården brant på slutten av 1800-tallet. Midt på tunet står en flaggstang der huset til familien Wergeland skal ha stått. I huset som nå er dels pilegrimsherberge, dels brukes av Eidsvoll Amatørteater, står bare en enslig rest etter Wergelands/ prestegårdshuset. Opp trappene og lent mot en vegg står en lav dør, med mye glass og i gammelt blått.

Det skal være eneste rest etter huset som brant.

I Eidsvoll er det en pilegrimsvakt som nås over telefon, og som velvillig låser opp døra for dem som søker husly. Denne uka er det Kristin Thoresen som tar imot folk som vil ha seng, vann og varme. Herberget i denne prestegården har vært drevet siden presten bygde eget hus for tre år siden.

– Det varierer hvor stor interesse for Eidsvolls historie folk som vandrer har. Men jeg er stolt av bygda vår, og passer på å få fortalt om stedet og historien. De som ikke kjenner til at grunnlovsarbeidet foregikk her på Eidsvoll, blir interesserte. Kanskje kjenner de til vår spesielle tradisjon med barnetog og grunnlosvfering her, sier Thoresen.

Camilla i trærne

På husets hageside er det utgang til terrasse og en stor hage. Her er mye av den opprinnelige hagen til familien Wergeland intakt. Kanskje bortsett fra den dammen Henrik beskriver i sine tekster. Den er i dag en gjengrodd dump og sump.

I andre enden er en majestetisk rekke flotte, svære trær.

– Det sies jo at far Nikolai Wergland jaget datter Camilla ned fra trærne. En jente skulle liksom ikke klatre i trær. Vi tenker at det må være disse trærne som er omtalt, forklarer Thoresen.

Camilla skal også ha hatt sin «furteplass» lenger ned og med utsikt mot sentrum og Vorma.

Den plassen lot vi være denne gang ...