(Nettavisen): Martin Heier er en av deltakerne i årets sesong av «Paradise Hotel», og du behøver ikke å se lenge på serien før du legger merke til den veldig blide og livlige 21-åringen fra Gran.
Likevel er det ikke lenge siden han gikk gjennom en svært tøff tid. Snaue halvåret før han reiste til Mexico for å delta i Paradise Hotel, opplevde han at livet var på bunnen. Se videointervju øverst i saken.
– Det var en torsdag, husker jeg. Jeg bodde hjemme i Gran på det tidspunktet og pendlet dit etter jobb i Oslo. Jeg skulle spiste middag med mamma, pappa og søsteren min, og jeg husker de lo og koste seg, men jeg satt der og klarte ikke å ha det gøy, forteller Martin til Nettavisen.
Deretter gikk han utenfor og la seg i en hengekøye.
– Jeg tenkte «hva faen er det jeg driver med?» Jeg gråt som bare det og tenkte at nå gidder jeg ikke mer. Jeg hadde det helt for jævlig. Da sa jeg det til familien, at «nå vil jeg faktisk daue». Så alvorlig var det.
Reaksjonen til foreldrene var sterk:
– De ble helt sjokka og begynte å grine. For de skjønte ikke hvor alvorlig det var før da.
Jobbet hardt og klarte ikke sove
Spol tilbake til våren 2019.
Martin anslår at han hadde jobbet 60–70 timer på fire dager og måtte be sjefen om å få fri en langhelg. Den siste tiden hadde han slitt med søvnen og for hver natt som går sover han stadig dårligere.
For å koble av reiste han til Trondheim og tok en real fest. Martin tenkte at den rare følelsen hans og søvnproblemene ville gå bort om han bare fikk en bekymringsløs helg med fest og moro.
– Det var etter det at det smalt. Det var veldig spesielt. Jeg prøvde å snakke med familie og venner, men jeg vet ikke om de skjønte hvor alvorlig det var. Jeg skjønte det ikke selv heller, forteller Martin.
Isolerte seg fra venner og familie
21-åringen forteller at familie og venner reagerte på at den Martin de kjente var stadig mer fraværende og uinteressert.
– Familien min prøvde å gjøre ting og spurte om å gå på tur eller snakke, men jeg ville egentlig ingenting. Jeg følte ingenting hjalp og det var bare helt tungt hele tiden.
Fra å være sosial og munter, ble Martin stille og isolerte seg mer og mer, forteller han.
– Jeg ville bare være alene, jeg gadd liksom ingenting, sier han og minnes den kjipe sommerferien. Det gikk tre uker uten at han ville gjøre noe. Vennegjengen fikk ham med på Stavernfestivalen, men det endret ingenting.
– Det var ikke gøy i det hele tatt. Den ene dagen orka jeg ikke dra til festivalen en gang, da bare lå jeg og gråt, forteller han.
Søkte etter diagnoser på internett
Fordi han aldri hadde følt seg sånn før, visste han ikke hva det var som skjedde eller hva som kunne løse den slitsomme situasjonen som hadde tatt over stadig større deler av hverdagen hans.
– Jeg begynte å lete på internett, om det var depresjon eller psykose eller ... Jeg ble helt gal til slutt, fordi det var så mye rart som sto der, forteller han.
Da han fortalte familien sin at han ikke ville leve, ble det fortgang i sakene. Etter å ha snakket med en venn av seg fikk han anbefalt en psykolog.
– Jeg var dritskeptisk, jeg turte ikke i det hele tatt, men jeg tenkte «nå må du gjøre det», og da tok jeg sjansen. Fy faen, jeg er glad for det, sier han oppriktig om valget om å gå til psykolog.
Fikk vite at han er alvorlig deprimert
Etter å ha fått hjelp blir det klart at Martin har en alvorlig depresjon, og det legges et løp for at han skal føle seg bedre igjen. Etter å ha vært deprimert i tre-fire måneder lærte Martin teknikker for å takle de vonde tankene og han prioriterte å få nok søvn.
– Det er så viktig å fortelle det med en gang at «nå må jeg ha hjelp». Det er ikke farlig å gå til psykologen i det hele tatt, det er det beste du kan gjøre. Fortell det til venner og familie, det er så bra, forteller Martin.
Da han kom ut på andre siden, opplevdes det som en ny start.
– Det var så moro, for jeg skjønte selv at nå går det mye bedre her, og det er så gøy, for det gir en sånn boost da.
– Jeg hadde aldri tenkt det kunne skje meg
Et halvt år senere pakker han kofferten med retning Costa Careyes i Mexico, for å sjekke inn på Paradise Hotel. Deltakelsen var et utslag av at livet var tilbake på skinner.
– Det er vanskelig å se på meg nå at jeg har vært gjennom noe så tøft, men jeg er bare åpen om det. Alle kan få det slik jeg hadde. Jeg hadde aldri tenkt det kunne skje meg, men plutselig skjer det, sier han.
I dag har ikke Martin de vonde tankene, men skulle de komme tilbake, har han teknikker han kan bruke mot dem.
– Jeg håper selvfølgelig at jeg kan hjelpe andre når jeg forteller dette her. Dere må ikke være redd for å gå til en psykolog, for det er dritviktig hvis dere føler det sånn jeg gjorde, er rådet hans.