Alt først i april advarte forsvarsjef Eirik Kristoffersen om økt fare for at krigen i Ukraina kan utvikle seg til en atomkrig. Faren Norges forsvarsjef advarte mot er nå dramatisk økt. Verden er rett og slett på randen av en atomkrig.

Bakgrunnen for denne dramatiske utviklingen er ikke minst at USAs president, Joe Beiden, nå legger opp til en samlet støtte til Ukraina tilsvarende om lag tre firedeler deler av Russlands totale militærbudsjett i 2021. Der målet er «å svekke Russland».

I tillegg til USAs kraftige opptrapping, sender de fleste av NATOs 30 medlemsland stadig mer og tyngre våpen til Ukraina.

Ikke mye å skryte av

USA har alene et forsvarsbudsjett som er tolv ganger større enn det russiske og utgjør om lag 40 prosent av alle verdens lands forsvarsbudsjetter. Heller ikke Russlands økonomiske muskler er så mye å skryte av. Landets BNP er kun tre og en halv gang så stort som lille Norge sitt.

Utenriksminister Sergej Lavrov kommentar om at Russland «i essens er i krig med Nato», bare understreker den faren som vår forsvarsminister uttalte i Oslo Militære Samfunn. Nemlig at Russlands atomvåpen nå vil få større relevans. Bakteppet er at Russland har tapt mye av sin kapasitet til konvensjonell krigføring under felttoget i Ukraina.

Farlig situasjon

«Russland har gått på store tap. Ikke bare personell, men også materiell. Det vil ta minst fem år å gjenskape de kapasitetene de har mistet i Ukraina. Det er en veldig farlig situasjon. Jeg vil sammenligne Russland med en skadeskutt bjørn», sa Kristoffersen.

Når vi i tillegg veit at Russland ifølge Federation of American Scientists er verdens største atommakt med sine 5.977 atomvåpen mot USAs 5.428, er det livsfarlig å presse den skadeskutte bjørnen opp i et hjørne. Det blir ikke mindre farlig av at landet har en autoritær leder med nærmest diktatorisk makt.

Samtidig er det livsfarlig at all fokus nå i den vestlige verden dreier seg kun om mer og mer våpen, utvidelse av krigen og å ta knekken på Putin og Russland en gang for alle, og ikke om å bruke alle krefter på å få slutt på krigen og fred og sikkerhet for alle land og folk i Europa.

Sikkerhet for naboer

Skal en lykkes med det siste, må en ta utgangspunkt i at sikkerheten i Europa er udelelig, slik 35 land som stod bak Helsingforserklæringen, midt under den kalde krigen, i 1975 slo fast. Der det videre i erklæringen heter at en udelelig sikkerhet bare kan skapes gjennom dialog og samarbeid over landegrensene. Eller for å si det som forskningsleder ved Forsvarets høgskole og professor II ved Høgskolen i Innlandet, Tormod Heier, har sagt det: «I en av verdens mest sammenvevde regioner er det ikke mulig å oppnå sikkerhet om ikke naboen får det samme».

Svein Erik Bakken har vel 25 år som journalist og redaktør i rikspressen, derav 16 år i Arbeiderbladet/Dagsavisen som journalist. Har skrevet boka: «Historien bak Gardermo-utbyggingen» sammen med de tidligere RB-journalistene Tore Holtet og Elisabeth Lunder.