Leirraset i Gjerdrum i desember 2020 har fått uante følger. Plutselig har orekratt og blåleire blitt populær, så populær at kommunen vil ta vare på en skråning som raste over en bekk og en dam med jordlag, trær og busker og la seg til rette noen hundre meter fra utgangspunktet på den nærliggende golfbanen. Det er også på en annen eiendom så grunneierne må bli enige om rettigheter til blåleiren og trærne etter hvert.

Ravineskog

Slike «vandrende skogteiger» gir ikke pen skogbunn og loddrette busker og trær, men blåleiregjørme og busker/trær i alle himmelretninger. Det skal trolig bli et minne om raset og for kommunen og mange i herredsstyret så attraktivt at man betalte en tiltaksmann fra Gloppen på Vestlandet flybilletter og godtgjørelse to ganger for å fortelle oss hvor attraktiv ravineskogen blir. Jeg har fortsatt til gode å høre godord fra andre om skogen.

Ikke happy

De fleste som har bodd her i Gjerdrum en menneskealder eller to, vil nok mene at vi har nok orekratt og blåleire i bygda og vil kunne greie seg uten enda mer av dette, nå på utstilling. Dessuten lå det en golfbane under ravineskogen som må erstattes og grunneieren er heller ikke happy for løsningen, sies det.

Ideen til ravineskog som minne om en tragisk ulykke, kommer fra en arkitekt som arbeider med planen for hvordan rasgropa skal bli i fremtiden. Raset har også demmet opp to små bekker i området og gitt en ny dam som trolig skal bli værende. Vannet er overflatevann fra tettstedet Ask og avrenning fra landbruket i området, altså ikke akkurat friskt kildevann, men heller skitten blåleiresuppe.

Må styres

Men det er sett både frosk og ender i vannet der, gode grunner til å legge til rette for fiskebrygge og bålplass for koselige sommerkvelder. Vi har flere elver som renner gjennom bygda. De er rene og idylliske i Romeriksåsen, men nede i bygda renner de gjennom områder med blåleire og orekratt og har aldri vært attraktive for utflukter og badeliv.

Har arkitekten gått seg bort? Kanskje det, arkitekter må styres, sies det.

Det har tydeligvis ikke skjedd i Gjerdrum.

Rolf Nordengen, pensjonist, Gjerdrum