«Etterpå, kjære deg. Vi skal bare lære oss litt geometri først. Hvis ikke går det til helvete neste år»

Når leken blir fraværende, blir barndommen forkortet. Kanskje passer det for min unge, kanskje passer det ikke for din.

Når leken blir fraværende, blir barndommen forkortet. Kanskje passer det for min unge, kanskje passer det ikke for din.

DEL

MeningerSom forelder til den oppvoksende generasjon blir man stadig presentert for nye ord og uttrykk. For meg gikk grensa for moteord ved «blikking». Kan vi ikke bare kalle en spade for en spade, i dette tilfellet «god», gammeldags utestengelse. I stedet problematiserer vi de unges sosiale liv ytterligere og gir dem nok en tilstand å forholde seg til.

«Å blikke noen vil si å markere at noen er utenfor fellesskapet eller mindre verdt, ved å se stygt på dem. Blikking er en form for mobbing som lett kan bagatelliseres, men som kan være svært alvorlig for offeret. Av og til kan et blikk være nok til å utløse et slagsmål», sier Språkrådet om ordet.

VG skrev nylig en glitrende artikkel om «Skolesviket». Journalistene har gått i dybden på seksårsreformen fra 1997. Forskningen viser at ett år tidligere skolestart ikke har gitt barna økt læringsutbytte og at mye utelek i barnehagen virker som en vaksine mot ADHD. Professorer og psykiatere slår alarm om at skolen gjør mange barn utmattede og kan gi psykiske lidelser.

Caroline Bjerkland

journalist i Romerikes Blad

Som førskolemamma får man følelsen av at det vi selv lærte i første klasse nå skal læres allerede før femåringene stiller til første skoledag. For henger man etter fra første skoledag, kan det bli vanskelig å hoppe på ekspresstoget igjen. Det er det vi foreldre, og pedagogiske ledere i barnehagen, rådes til; å forberede på best mulig måte. Å gjøre dem rustet for kjøret som nå venter.

Så da sitter man jo der ved kjøkkenbordet, da. Med en femåring som har maur i rumpa og helst vil klatre opp på toppen av det høyeste klatrestativet og ta brannstigen ned. Som vil danse til BlimE-låta. Hoppe på trampolina med kompisene. Leke bikkje med lillebroren eller gjemsel med foreldrene. Etterpå, kjære deg. Vi skal bare lære oss litt geometri først. Hvis ikke går det til helvete neste år.

Og så tenker man, hvis man har en liten maur, hvordan i all verden skal dette gå i skolesystemet slik det er blitt? Er det bare å satse på flaks for at de mot formodning skal passe inn i a4-pakka?

Er det som så flott skulle være en glidende overgang mellom barnehage og skole blitt til en ren prestasjonsarena hvor det å passe inn, passe perfekt inn, er blitt alfa omega?

Da er det i så fall ikke rart at ungdommer, de samme ungdommene som er en del av seksårsreformen, finner opp sin egne sosiale utestengelsesmetoder. Når leken blir fraværende, blir barndommen forkortet. Kanskje passer det for min unge, kanskje passer det ikke for din.

Så mange koder de små må kunne. Faglig og sosialt. Så spør vi oss om hvorfor de er så stressa? 1.000 førsteklasselærere er blitt spurt. Nesten alle mener det samme. Elever i dag har for mye teori og for lite lek på skolen. En av dem uttaler til VG; «Seksåringene burde fått lov til å gå i barnehage det siste året, framfor å gå på skolen». Det er ikke en komplisert ting å forstå. Jeg sier selv den frasen foreldre sikkert har sagt siden tidenes morgen, jeg er glad jeg slipper å vokse opp i dag. Blant zoombiene som blikker hverandre. Kanskje er en av grunnene at de aldri ble utlært i det sosiale spillet som leken faktisk gir- fordi det så brått ble alvor.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags