Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hva skal man da gjøre om uhellet først er ute? I år trådte ny finansavtalelov i kraft, og denne har blant annet gitt svindelofre bedre rettssikkerhet ved å skjerpe bankenes tilbakeføringsplikt. Dette skrives det lite om.
Bankenes lovstridige praksis
Om du har blitt lurt og svindlerne har klart å ta opp penger i ditt navn eller overføre penger ut av kontoen din, må du gi beskjed til banken så fort du blir oppmerksom på dette. Du bør reklamere skriftlig, og dersom svindelen innebærer at svindleren har klart å overføre et pengebeløp ut av kontoen din, vil reklamasjonen utløse bankens tilbakeføringsplikt. Banken får da en plikt til å tilbakeføre svindelbeløpet til deg innen neste virkedag, som er en skjerping av fristen på fire uker fra den tidligere finansavtaleloven.
Hvis banken ikke ønsker å tilbakeføre beløpet, må de innen fire uker sende saken til et etablert klageorgan. Det er domstolen og Finansklagenemda som skal treffe en avgjørelse om hvorvidt du som kunde er ansvarlig for å bære hele eller deler av tapet. I praksis har imidlertid Jussbuss erfart at bankene sjeldent tar saken inn til domstolen eller nemda, men i stedet fatter en avgjørelse selv – noe som er ulovlig.
Skjev maktbalanse
Signaler fra Finansklagenemda tyder på at bankene i større grad har begynt å følge opp tilbakeføringsplikten, men det er usikkert hvor store mørketallene er. Svindelofre, som gjerne er preget av skyldfølelse, mottar typisk et brev fra bankens «interne klageorgan», «juridiske avdeling» eller «advokat» som forteller at banken etter en vurdering har kommet til at kunden er ansvarlig for svindelen selv. Siden den rettslige prosessen er ukjent for de fleste, har svindelofrene bare sett seg nødt til å akseptere utfallet uten å stille spørsmål ved om dette er korrekt måte å håndtere saken på.
Svindler banken kunden?
Nordmenn er generelt svært lojale mot banken sin. Bankene konkurrerer om bedre rente- og lånebetingelser for å beholde og tiltrekke nye kunder. Tiden er moden for at bankene i tillegg burde forsikre kundebasen sin om at de vil følge loven dersom kundene deres blir svindlet. Her er et betimelig spørsmål bankene burde svare på: vil banken følge tilbakeføringsplikten eller vil den utnytte at kunden er uvitende om sine rettigheter og legge ansvaret over på kunden?
Kristin Nguyen, Medarbeider i Jussbuss, Lørenskog