Gå til sidens hovedinnhold

– Vi vet at språket er nøkkelen

Ny desentralisert modell for minoritetsspråklige i Skedsmo-skolen

Artikkelen er over 4 år gammel

– Bedre språkopplæring, bedre integrering og gladere barn og unge. Det er effekten av nye språkmetoder for 10 millioner kroner i skoler og barnehager.

Kjellervolla ungdomsskole i Lillestrøm «tyvstartet» forrige skoleår. Mens alle i mottaksklasser tidligere ble plassert på ett og samme sted på en skole i Skedsmo, får elevene nå lære seg norsk der de ellers skal gå.

Før var elevene på ungdomstrinnet to år i mottaksklasser på Stav, før de ble plassert i skolen der de naturlig hører hjemme ut fra bosted. Tilsvarende var Skjetten skole mottaksskole for alle de minoritetsspråklige Skedsmo-elevene på barnetrinnet.

Nå er den sentraliserte modellen for mottakselevene, altså de som er fremmedspråklige, forkastet til fordel for desentralisert modell. Det betyr at elevene får norskopplæringen på den skolen de skal gå på, i det nærmiljøet de tilhører.

– Kontakten med medelever blir dermed opprettet med en gang. Vi vet jo også at språkopplæringen skjer både formelt i timene og i det sosiale livet mellom timene og blant elevene, påpeker assisterende rektor Stine S. Samuelsen og Magni Daae Skjefstadmoen, koordinator for særskilt språkopplæring.

Norske eventyr

I et klasserom i kjelleren sitter det denne mandag morgenen seks elever i mottaksklassen. Skolen har egentlig 16 elever i mottaksklassen i norsk. Men antallet elever vil variere, avhengig av hvilket nivå i tilnærmingen til norsk elevene er på. De får inntil ti timer ukentlig med norsk i mottaksklassen.

Lærer Isrid Merete Christensen Grujic underviser denne mandagen. Drama er på timeplanen og hun vektlegger at norske eventyr er en viktig del av norsk kulturhistorie. Rødhette og ulven er stykket elevenen har fått i oppgave å dramatisere – på norsk.

– Men går ikke elevene «glipp av» mye i norsktimene, fordi de ikke får fulgt klassen sin i de andre fagene i disse timene ?

– Nei, tvert om. De ville ikke fått med seg innholdet i de andre fagene uansett, hvis ikke norskkunnskapene var på plass, svarer Magne Daae Skjefstadmoen og Stine S Samuelsen.

Leder for hovedutvalg for undervisning i Skedsmo, Runhild Aae Klausen (Ap) er svært fornøyd med at de har fått den nye modellen på plass. Fra dette skoleåret gjelder den alle kommunens skoler, bortsett fra tre på barnetrinnet.

Språk er nøkkelen

Kostnaden på 10 millioner kroner utenfor ordinære budsjettrammer i sektoren, går blant annet til å ha to språklærere i klassen istedenfor bare en. Ordningen inkluderer også forsterket satsing på norskopplæringen av fremmedspråklige i barnehagene. Her er det ansatt egne språkpedagoger. I underkant av 15 nye årsverk i barnehager og skoler er på plass, for å styrke språkopplæringen og dermed også integreringen.

– Vi vet at språket er nøkkelen som åpner døra til god integrering, til godt utbytte av skolen, og til voksenlivet. IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, red.anm.) peker også på at språkmestring er et av de viktigste integreringstiltakene, fortsetter skolepolitikeren.

Skedsmo har høy andel fremmedspråklige, men presterer likevel jevnt over godt på lesetester sammenlignet med både Akershus og landsgjennomsnittet. Runhild Aae Klausens mål er at de nye metodene skal bidra til å gjøre språkopplæringen for de minoritetsspråklige elevene enda bedre, slik at resultatene blir enda bedre.

Fakta

  • Desentraliserte mottaksklasser innført ved alle skoler fra høsten 2017, i en prøveperiode forrige skoleår ved Kjellervolla skole.
  • Nyankomne minoritetsspråklige elever kommer rett i det nærmiljøet og på den skolen de tilhører.
  • Mange nye tiltak iverksatt; blant annet flere språkpedagoger ansatt i barnehagene, to lærere i norsktimene i skolen og språkintervensjon – en systematisk faglig basert måte å jobbe med språk på i barnehage og i småskolen.
  • Koster kommunen 10 millioner kroner ekstra på årsbasis.
  • Har satset i underkant av 15 nye, ekstra årsverk. Disse er fordelt på fem nye stillinger som språkpedagoger i barnehagene. i tillegg til 1,5 årsverk finansiert av økt statstilskudd, er det nå tilsammen 12 slike i barnehagene etter satsingen.
  • 9,6 nye årsverk for lærere i mottaksgruppene i skolene, i tillegg til den ene nye stillingen som kom ved Stav skole i 2016 som følge av flyktningekrisen i 2015/2016.

Kommentarer til denne saken