– Dagens utdanning vil hemme arbeidslivet

Høyere utdanning er ikke bra nok for framtiden, ifølge et flertall av norske ledere og arbeidstakere.

Høyere utdanning er ikke bra nok for framtiden, ifølge et flertall av norske ledere og arbeidstakere. Foto:

2 av 3 arbeidstakere og ledere tror ikke dagens høyere utdanning vil løse utfordringene i arbeidslivet.

DEL

Skaff deg RB+ og les alt – 5 kroner for 5 uker!

De nedslående tallene for norske utdanningsinstitusjoner avdekkes i Randstad Arbeidsmarkedsanalyse (Rama) tirsdag.

– Utdanningssektoren klarer ikke helt å henge med i den faktiske kunnskapen man har behov for i arbeidslivet. Ofte er det et stort gap mellom teori og praksis, sier administrerende direktør i bemanningsbyrået Randstad, Eivind Bøe, til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Tettere til arbeidslivet

Kun 36 prosent av de spurte tror at den nye generasjonen arbeidstakere får den kompetansen de trenger ved norske høyskoler og universiteter.

Bøe mener utdanningssektoren må knytte utdanningen tettere til arbeidslivet. Han foreslår å legge til rette for mer samarbeid med næringslivet, og minner dessuten om at læring også kan skje på et senere tidspunkt i yrkeskarrieren.

– En gjennomført høyere utdanning betyr ikke at man er ferdig utlært etter et gitt antall år på lesesalen, men at man gjennom tilegnet metodekunnskap og evne til kritisk tenking, forstår at det er nå man er klar til å lære, påpeker han.
 

Engasjerte borgere

Norsk studentorganisasjon sier seg enig med lederne i arbeidslivet om at utdanningsinstitusjonene må samarbeide mer med arbeidslivet for å øke kvaliteten på studiene.

– Vi vil derimot minne topplederne i arbeidslivet om at høyere utdanning er mer enn en yrkesutdanning, sier leder Mats Johansen Beldo til ANB.

– Høyere utdanning skal gjøre studenter til engasjerte samfunnsborgere som er rustet til et arbeidsliv med store omstillinger, og det vil derfor være uklokt å drive utdanning basert på dagens situasjon i arbeidslivet alene, utdyper Beldo.

Han tror at det i framtiden vil bli et krav om at utdanning ikke er noe som kun er konsentrert til en tidlig fase av livet, men at man må utdanne seg hele tiden gjennom et langt yrkesliv.

Saken fortsetter under bildet.

Utdanningssektoren klarer ikke helt å henge med i den faktiske kunnskapen man har behov for i arbeidslivet.

Eivind Bøe, administrerende direktør i bemanningsbyrået Randstad.

Klarer omstillingen

Kontinuerlig læring og evne til problemløsning er andre faktorer som Bøe i Randstad framhever i framtidens arbeidsliv.

Seks av ti ledere har tiltro til at den nye generasjonen arbeidstakere evner å omstille seg i takt med den hurtige teknologiske utviklingen, viser Rama, som er gjennomført blant 2.000 ledere og arbeidstakere av Respons Analyse.

Steffen Handal er nestleder i Utdanningsforbundet.

Steffen Handal er nestleder i Utdanningsforbundet. Foto:


 

– Selvsagt ikke bra

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet er misfornøyd med tallene i undersøkelsen. Han påpeker at universiteter og høyskoler både skal utdanne og danne framtidige arbeidstakere som evner å tenke kritisk, utfordrer etablerte tradisjoner og hele tiden fornyer seg.

– Vi vet ikke hva som blir framtidens arbeidsutfordringer og oppgaver, og derfor har utdanningsinstitusjonene en stor og viktig oppgave i å gi framtidige arbeidstakere endring- og utviklingskompetanse i et stadig skiftende arbeidsmarked, sier Handal til ANB.

– Ved å sikre økt samarbeid med arbeidslivet, legger man et godt grunnlag for at framtidens arbeidstakere er i stand til å tilegne seg stadig ny kunnskap og utvikle evnen til å tenke kreativt rundt nye løsninger i en kultur der samarbeid stadig blir viktigere, sier han. (ANB)

Artikkeltags