Sykepleier Vanja reddet livet til Mohan

Tilbake på jobb:  Hjelpepleier Mohan Sivaganeshamoorthy takker sykepleier Vanja Hagen for at hun raskt kjente igjen symptomene på hjerteinfarkt da han ble dårlig på jobb i 2015. Begge foto: Tom Gustavsen

Tilbake på jobb: Hjelpepleier Mohan Sivaganeshamoorthy takker sykepleier Vanja Hagen for at hun raskt kjente igjen symptomene på hjerteinfarkt da han ble dårlig på jobb i 2015. Begge foto: Tom Gustavsen

Artikkelen er over 2 år gammel

Ved Lørenskog sykehjem har de valgt å si nei til hjertestarter, og heller styrke kompetansen på å tidlig kunne identifisere tegn på alvorlig sykdom. Det reddet livet til Mohan (50).

DEL

Del abonnementet ditt med familien! 

En ringerunde Romerikes Blad har gjort til sykehjemmene på Romerike viser at det er svært ulik praksis når det gjelder anskaffelse av hjertestarter ved de lokale institusjonene. Av 28 sykehjem på Romerike er det kun 11 som oppgir å ha hjertestarter. (Les mer om dette litt lenger ned i artikkelen)

– Du reddet livet mitt, Vanja. Jeg forsto rett og slett ikke hvor alvorlig syk jeg var den gangen.

Hjelpepleier Mohan Sivaganeshamoorthy er endelig tilbake på jobb sammen med kollegaene ved Lørenskog sykehjem. I oktober 2015 ble han akutt dårlig på jobb. Først følte han seg uvel. Deretter ble han tungpustet med press i brystet.

Sykepleierkollega Vanja Hagen skjønte raskt at noe var alvorlig galt og slo alarm.

– Han hadde tenkt til å reise hjem, men jeg kjente igjen tegnene han beskrev og beordret ham til å bli. Vi tok blodtrykk og flere prøver, og tilkalte deretter ambulanse, forteller Hagen.

Forvarsel

Symptomene viste seg å være et forvarsel på et hjerteinfarkt, altså tette blodårer. Mohan gjennomgikk kort tid etter en omfattende bypassoperasjon der fire blodårer ble byttet ut.

– Hadde ikke symptomene blitt fanget opp så tidlig kunne dette endt med et akutt hjerteinfarkt, forklarer Mohan.

Vanja Hagen har sammen med sine kollegaer blitt kurset i observasjonskompetanse og handlingsberedskap for å tidlig kunne identifisere kritisk syke pasienter. (Pro act- opplæring). Opplæringsprogrammet, som også innebefatter hjerte- og lungeredning i tillegg til tidlig identifisering av sykdomstegn, er tatt i bruk ved de sju kommunene på Nedre Romerike.

– Kunnskapen jeg har fått her bidro uten tvil til at jeg visste hva jeg skulle gjøre da Mohan ble dårlig. Hadde jeg ikke fått hjulpet ham den gangen er jeg redd jeg ville slitt med svært dårlig samvittighet i etterkant, sier Vanja Hagen.

Grundig diskutert

Institusjonsleder ved Lørenskog sykehjem Arnfinn Gisleberg sier at innkjøp av hjertestarter har vært grundig diskutert.

– Vi har konkludert med at vi nå ikke ser behovet for hjertestarter. Observasjonskompetansen mener vi er mye viktigere der vi kan bruke de livsviktige minuttene til å redde liv framfor å lete etter en hjertestarter. Bruk av hjertestarter på pasientene ved sykehjemmet er en etisk diskusjon. Ikke alle beboere skal gjenopplives. Dette er en vurdering vi gjør i samråd med pasient og pårørende. Fokuset vårt er å ha kompetanse på hjerte og- lungeredning, og på å kjenne igjen tegn på alvorlig sykdom eller forverring av sykdom for så å tilkalle hjelp, sier Gisleberg.

Vil ikke ha: Leder for Lørenskog sykehjem, Arnfinn Gisleberg, ønsker ikke hjertestarter.

Vil ikke ha: Leder for Lørenskog sykehjem, Arnfinn Gisleberg, ønsker ikke hjertestarter.

Sykehjemmene på Romerike: Godt under halvparten har hjertestarter

Godt under halvparten av sykehjemmene på Romerike har hjertestarter. – Skremmende, mener virksomhetslederen i Nannestad

I Ullensaker er alle de tre sykehjemmene utstyrt med hjertestarter.

– Vi har fått disse i gave fra en organisasjon for noen år tilbake. Vi hadde nok anskaffet oss hjertestartere uansett. De ansatte får jevnlig kursing i å betjene dem, sier enhetsleder Torill Veiden.

I nabokommunen Nannestad har sykehjemmet hatt egen hjertestarter i åtte-ti år.

Fakta

Aurskog-Høland: Tre sykehjem. Ett har hjertestarter

Fet: Ett sykehjem. Har ikke hjertestarter

Sørum: Tre sykehjem. Ingen har hjertestarter.

Skedsmo: Tre sykehjem. Ingen har hjertestarter.

Rælingen: To sykehjem. Ingen har hertestarter

Lørenskog: To sykehjem. Ett har hjertestarter

Nittedal: To sykehjem. Ett har hjertestarter

Gjerdrum: To sykehjem. Ingen har hertestarter

Nannestad: Ett sykehjem. Har hjertestarter

Nes: To sykehjem. Ett har hertestarter

Eidsvoll: Ett sykehjem. Har hjertestarter

Hurdal: Ett sykehjem. Har hjertestarter

Enebakk: To sykehjem. Ett har hjertestarter

Ullensaker: Tre sykehjem. Alle har hjertestarter

– Det er skremmende at så få institusjoner for eldre på Romerike har hjertestarter, mener virksomhetsleder for helse i Nannestad, Kari Homble.

Hun forteller at Nannestad sykehjem denne uka inngikk leieavtale for et splitter nytt og moderne apparat.

– Først og fremst er det viktig for pasientene og brukerne våre – dernest for pårørende, ansatte og alle andre som går ut og inn. Hjertestarter må vi ha, mener Homble.

– Førstehjelp like viktig

I Skedsmo har ingen av sykehjemmene hjertestarter.

Helene Hallingstorp, avdelingssjef for sykehjems- og akuttmedisinske tjenester i Skedsmo og leder for alle sykehjemmene i kommunen, sier man i stedet har valgt å satse på opplæring i basal hjerte- og lungeredning.

– Det kunne nok vært aktuelt med en hjertestarter på Skedsmotun, fordi det også er et fysikalsk institutt her. En hjertestarter kan redde liv, men for beboerne er det nok vel så viktig med basal førstehjelp. Det er også en medisinsk-faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle om man i det hele tatt skal bruke hjertestarter på skrøpelige sykehjemspasienter, sier Hallingstorp.

Hun forteller at det pågår et pilotprosjekt ved en avdeling på Skedsmotun i regi av pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender». Her benyttes systemet ProAct, som også de øvrige kommunene på Nedre Romerike har tatt i bruk.

– Dette går ut på å være proaktiv med tanke på å oppdage forverrede tilstander tidlig, og personalet læres opp i å bruke det kliniske blikket for å vurdere pasientenes tilstand og fange opp når den endrer seg, sier Helene Hallingstorp.

– Gode rutiner viktigere

Anne Kari Tolo Heggestad, forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, mener hjertestarter på sykehjem er vel og bra – men at det også fort kan bli en sovepute.

– Det er i utgangspunktet vel og bra ar hjertestartere er lett tilgjengelige, fordi det kan redde liv. Og på et sykehjem kan det være like viktig for å kunne redde livet til ansatte og pårørende som for beboere. Men slik jeg ser det er det viktigste for et sykehjem at man har gode rutiner og prosedyrer for hva man gjør når en pasient får hjertestans – og ikke minst at man har en bevissthet om når man skal starte gjenopplivning eller livsforlengende behandling, sier hun.

Heggestad viser til forskning som sier at man i mange tilfeller driver med det hun kaller overbehandling av eldre i sykehjem.

– Vi er jo lært opp til å redde liv, men hvor lenge skal vi behandle – og skal vi alltid sette i gang livreddende eller livsforlengende behandling? Dette er viktige spørsmål som også handler om prioritering, og som bør avklares på et tidlig stadium med beboere på sykehjem eller deres pårørende. Vi vet at andelen som overlever hjerte-lunge-redning etter en hjertestans synker dramatisk ved høy alder, og det er viktig å spørre seg hvilket liv man gjenoppliver til – men det er ikke dermed sagt at det aldri skal gjøres, sier Heggestad.

Blir nøye vurdert

Thomas A. Horntvedt, leder av klinisk-etisk komité i sykehjemsetaten i Oslo, forteller at det her foregår en debatt om bruk av hjertestarter på sykehjemsinstitusjoner.

– Etter det jeg kjenner til har nå etaten utstyrt alle sykehjemmene i Oslo med hjertestarter. Vi vet er at dette er et effektivt hjelpemiddel for å redde liv. Når det gjelder bruk av hjertestarter på pasienter, gjør legene seg opp en formening i samråd med pårørende og eventuelt pasienten. I de fleste tilfellene er alder og svekkelse avgjørende for om man ønsker å ta i bruk hjertestarter eller ikke. Dette blir nøye vurdert av lege, sier Horntvedt.

Artikkeltags