– Skredet skyldes oppfyllingsarbeidet

LEIRSKRED: Slik så det ut på rasstedet i Sørum kort tid etter leirskredet. Nå har politiet fått svar på hva som utløste skredet.

LEIRSKRED: Slik så det ut på rasstedet i Sørum kort tid etter leirskredet. Nå har politiet fått svar på hva som utløste skredet. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

En sakkyndigrapport konkluderer med at leirskredet i Sørum i november i fjor, der tre mennesker omkom, skyldes oppfyllingsarbeidet i området.

DEL

Sakkyndigrapporten er utarbeidet av Norges Geotekniske Institutt (NGI) for politiet.

– NGI konkluderer med at årsaken til skredet skyldes oppfyllingsarbeidet og planeringen som ble utført i området, sier politiadvokat ved Øst politidistrikt Romerike, Bjørn Arne Tronier til Romerikes Blad.

Det betyr med andre ord at skredet er menneskeskapt.

– Vi har fått svar på hvorfor skredet skjedde. Vi vil nå ta en juridisk vurdering på hva vi gjør videre, sier Tronier.

Han legger til at NGI-rapporten ikke er et offentlig dokument, men at den vil inngå i den videre vurderingen.

Massedeponi

Det var 10. november i fjor at katastrofealarmen gikk ved Asak i Sørum. Uten forvarsel raste 140.000 kubikkmeter leirmasse ut. Tre menn fra Litauen ble begravet i leirmassene. Den ene ble funnet omkommet nesten en måned senere. De to siste er fortsatt ikke funnet.

Leirskredet gikk i et område der Norsk Gjenvinning m³ driver Asak massemottak og bygger ny fylkesvei ved hjelp av tilkjørte fyllmasser. Veiprosjektet er et samarbeid mellom Norsk Gjenvinning, grunneierne i området, Statens vegvesen og Sørum kommune. Veikostnadene på rundt 60 millioner kroner skal i sin helhet dekkes av Norske Gjenvinning m³.

Første delen av dette veiprosjektet skulle vært åpnet bare dager etter skredet.

Asak Massemottak er et deponi som har alle nødvendige tillatelser. Massene som mottas benyttes til å fylle opp dalen og stammer fra grunn- og rivningsarbeider på østlandsområdet.

Påstander om dumping

Nylig skrev økonomimagasinet Kapital at det også skal ha blitt dumpet eksterne jordmasser i et område der dette ikke var tillatt. Dette skal ha skjedd kort tid før skredet ble utløst.

Grunneieren hadde, ifølge Kapital, fått tillatelse av Sørum kommune til å planere ut det aktuelle området. Forutsetningen var at det kun skulle brukes stedegen masse, det vil si masser innenfor området, og at det ikke skulle fylles på mer enn tre meter.

En lastebilsjåfør og flere øyevitner hevder imidlertid overfor Kapital at det også ble dumpet eksterne masser.

Det aktuelle området grenser til det godkjente Asak massemottak.

Gir millioninntekter

NGI gjorde undersøkelser etter at skredet gikk. I en rapport som ble levert i februar i år, kommer det fram at det er fylt opp til åtte meter masse i enkelte områder der planeringen pågikk, det vil si fem meter mer enn det tillatte.

Massene skal ha vært stedbundne, men det er også observert bygningsrester og stein i massene.

Ifølge Kapital er det millioner å tjene på å ta imot masse da de som leverer masse, må betale for å bli kvitt den. Bruken av ekstern masse kan derfor ha gitt grunneieren og Norsk Gjenvinning millioninntekter.

Om denne utfyllingen kan ha vært med å utløse skredet, vil en eventuell videre etterforskning vise.

Grunneieren ønsker ikke å kommentere saken overfor Romerikes Blad, men henviser til Norsk Gjenvinning.

Avventer politiet

Direktør for compliance i Norsk Gjenvinning, Ingrid Bjørndal, kommenterer NGIs rapport på følgende måte:

– Vi er gjort kjent med konklusjonen i rapporten fra NGI, som peker på at det er en menneskeskapt årsak til det tragiske skredet. Det er mange som er hardt rammet og preget av ulykken. Vi ser fram til å studere den endelige rapporten, og håper den vil gi innsikt i hva vi og andre som utfører liknende arbeid kan gjøre annerledes for å unngå slike hendelser i framtiden. Det var gitt tillatelse til å utføre arbeid på jordet, og vi avventer nå konklusjonen fra politiets etterforskning.

– Hva er deres kommentar til påstandene i Kapital om at det ble dumpet ekstern masse i et område der dette ikke var tillat?

– Når det gjelder den detaljerte aktiviteten i deponiet, så ønsker vi foreløpig ikke å kommentere det da saken fortsatt etterforskes av politiet.

Fakta

  • 10. november 2016 gikk et stort leirskred ved Asak i Sørum.
  • Skredet gikk fra et område nær Asak massedeponi og ut i Asakbekken og fortsatte en kilometer nedstrøms.
  • NGI målte bakre raskant på skredet til nesten 15 meters høyde. Minst 140.000 kubikkmeter masse raste ut.
  • Tre arbeidere fra Litauen som drev med hogst ved bekken, omkom i skredet. To er ikke funnet.
  • Skredet gikk over Asakvegen som var stengt i flere måneder.

Artikkeltags