Rapport under radaren

RAPPORTREFS: I januar i fjor fikk Samarbeidsrådet for Nedre Romerike så hatten passet i en kristisk revisjonsrapport.

RAPPORTREFS: I januar i fjor fikk Samarbeidsrådet for Nedre Romerike så hatten passet i en kristisk revisjonsrapport. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Nedre Romerike: I januar mottok de sju medlemskommunene i SNR en kritisk revisjonsrapport. Det skulle ta fire måneder og en serie i RB før rådmenn og ordførere fikk rapporten ut av skuffen og opp på bordet til politikerne.

DEL

I høst har kontrollutvalgene i Sørum, Aurskog-Høland, Rælingen og Nittedal bedt om ytterligere undersøkelser av det som kom fram i RB, spesielt tre forhold:

  • Påstanden om bevilgning av 139.000 kroner til et rådhustak i Latvia.
  • Tidligere daglig leders etterlysning av to millioner kroner i 2011.
  • Påstanden om rolleblanding.

Ny rapport skal være klar innen 5. april 2016.

Kontrollutvalgene i Lørenskog, Skedsmo og Fet vil ikke delta i en nærmere undersøkelse av SNR, men vil følge opp organiseringen av SNR og hvordan det sikres åpenhet i selskapet.

SNR vil også i løpet av nyåret vedta nye vedtekter.

Kritikk

Dette er kritikken som nær havnet under politikernes radar:

  • Manglende dokumentasjon på pengebruk og nytteverdi for prosjekter SNR har vært med å finansiere.
  • Årsbudsjettene er ikke fullstendige, og regnskapet utformes slik at det er vanskelig å følge tråden fra det ene året til det andre.
  • Organisasjonskartet stemmer ikke med den faktiske arbeidsfordelingen.
  •  Ansvar- og rollefordelingen mellom daglig leder og rådmannsgruppa er uklar.
  •  Offentlighetslovens krav om journalføring er ikke fulgt de siste årene.
  • Manglende retningslinjer for attestasjon og anvisninger.

Delte ut penger

RB har skrevet om det politisk/strategiske samarbeidsrådet mange ganger. Da har det ikke manglet gode intensjoner.

Men resultater av bevilgninger og arbeid har i liten grad nådd RBs spalter.

Revisjonsrapporten forklarer hvorfor – det finnes i liten grad dokumenterte resultater.

Et annet forhold er praksisen med å dele ut penger til gode formål uten krav til rapportering – og uten utlysing av midlene.

De siste årene har halvparten av totalt 13,6 millioner havnet hos en «indre krets»: Kunnskapsbyen, Kjeller Innovasjon og Etablerertjenesten.

Kunnskapsbyen styres av tidligere Skedsmo-ordfører og tidligere SNR-leder Anita Orlund. Styreleder i Kunnskapsbyen er Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten. Det er intet unaturlig i de tette båndene mellom særlig Skedsmo og Kunnskapsbyen.

Men når hattene er flere enn antall hoder er det ekstra viktig at gode intensjoner får følge av nitid etterlevelse av regelverket.

Slik var ikke praksis i SNR, sier revisjonsrapporten. SNR har opptrådt som en ren tilskuddsforvalter uten å utlyse midlene, slik at alle med ideer og prosjekter kunne søke.

Pølser i slaktetida

Noen vil innvende at et årsbudsjett på rundt fire millioner, slik SNR har hatt, er småpenger i kommunal sammenheng.

Sett i sammenheng med de årlige budsjettdebattene om kutt i tjenestetilbudet til befolkningen er fire millioner også penger, selv i interkommunalt perspektiv.

Som skattebetaler og tjenestemottaker vil man forvente at de som har ansvaret for forvaltningen av fellesøkonomien er nøye med hver krone.

Rapporten fra Romerike Revisjon viser at der intensjonene anses som gode, sitter pengene såpass løst at dokumentasjon i liten grad har vært etterspurt. I den grad den foreligger, er den ikke arkivert, slik offentlighetsloven krever.

Det er ikke slikt skattebetaleren forventer fra et råd der rådmennene er utredere og ordførerne med formannskap skal styre.

Hver innbygger bidrar i prinsippet med mellom fem og sju kroner i året til rådet. I tillegg får rådet en grunnfinansiering på 200.000, et spleiselag fra medlemskommunene, det også.

I perioden 2006–2012 bidro innbyggerne med 8 kroner ekstra til et såkalt næringsstrategiprosjekt, som også får kritikk.

Pølser i slaktetida eller slett forvaltning? Revisjonsrapporten sier det siste.

 

Artikkeltags