Resultatene fra høstens nasjonale prøver er klare: Sjekk resultatene i din kommune her

Av

Femteklassingene i Nittedal kommer best ut av romerikskommunene etter høstens nasjonale prøver.

DEL

Det viser tall Utdanningsdepartementet la fram onsdag.

I grafikken over kan du søke opp resultatene i din kommune.

Resultatene viser at over 30 prosent av femteklassingene i Nittedal presterte på øverste mestringsnivå i alle tre testene: Engelsk, leseing og regning. Det er bedre enn både gjennomsnittet i Akershs og på landsbasis.

Høsten 2017 gjennomførte 60.000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. Det nasjonale snittet er stabilt, og i de fleste fylkene er det bare marginale endringer fra 2016.

Det er imidlertid flere fylkesvise forskjeller i resultatene. Det skiller fem poeng mellom fylket med høyest og lavest poeng i både lesning og engelsk og fire poeng i regning. Fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene, viser at det er størst forskjell mellom fylkene når det gjelder høyeste nivå.

Nordland er blant fylkene som kommer noe dårligere ut, men hvis man sammenligner årets prestasjoner med 2014, har det vært størst endring i Nordland i positiv retning. I snitt presterer elevene i Nordland nå 2 poeng bedre i regning, og andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå har gått ned med 8 prosentpoeng.

Høyt nivå

Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. I lesing ligger rundt 35 prosent av elevene i Oslo på høyeste mestringsnivå. Oslo har også færrest elever på laveste nivå, spesielt skiller engelsk seg ut.

Nasjonalt presterer flere gutter enn jenter på høyeste mestringsnivå i regning og engelsk, men flere gutter enn jenter presterer på laveste mestringsnivå i lesing.

Oversikten viser at elevenes prestasjoner er relativt stabile over tid, og at det bare er marginale endringer i de fleste fylker og i de største kommunene. Det er en liten nedgang i andelen elever som presterer på laveste mestringsnivå på de tre prøvene.

Fritatt

Deltakelsen på de nasjonale prøvene på 5. trinn er generell høy. 93 prosent i lesning og engelsk og 94 prosent i regning. Skolene fritar i snitt 4,7 prosent i regning og 5,5 prosent i lesning og engelsk. Det betyr at 3.400 av 62.600 registrerte elever blir fritatt fra leseprøven.

Elever som får spesialundervisning eller spesialtilpasset språkopplæring er blant gruppen som fritas dersom det er klart at de nasjonale prøvene ikke vil ha noe å si for den videre opplæringen.

Nasjonale prøver

Nasjonale prøver måler elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn og lesing og regning på 9. trinn.

Prøvene har vært gjennomført hvert år siden 2007.

Prøvene blir gjennomført om høsten, like etter skolestart på nytt klassetrinn. Det er satt av 90 minutter til prøvene i lesing og regning, og 60 minutter til prøven i engelsk.

Prøvene er elektroniske og består av ulike tekster, bilder og oppgaver med spørsmål. På åpne oppgaver skal elevene svare med egne ord eller med tall, mens på flervalgsoppgaver skal elevene velge ett av flere svaralternativer.

Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for vurdering og kvalitetsutvikling på alle nivå i skolesystemet.

Fra og med 2014 er samme skala brukt for prøvene fra år til år i engelsk og regning, slik at prøvene kan sammenlignes. Fra 2017 vil dette gjelde også for leseprøvene.

(Kilder: Utdanningsdirektoratet)

Artikkeltags