Ifølge Statens vegvesen er veitrafikkstøy årsaken til nesten 80 prosent av den totale støyplagen hos befolkningen.
Anny Aasmundsen er en av dem som fortviler over trafikken. Leiligheten hennes på Åsenhagen har uteplass både foran og bak. Men uteplassene har knapt blitt brukt. Og årsaken er ikke dårlig sommervær. For bare noen meter fra blokka går fylkesvei 120, som nå utbedres med kollektivfelt som fører bussen enda nærmere balkongen og soveromsvinduet til Aasmundsen.
– Det er jo umulig å sitte her ute og føre en samtale når trafikken er som verst.
Aasmundsen frykter hun må flytte hvis det ikke blir satt opp en støyskjerm eller gjort andre tiltak mot lydnivået fra veien.
– Det er spesielt ille mellom kvart på sju og kvart på ni om morgenen, når alle skal på jobb. Da er det kø her så langt du kan se, forteller Aasmundsen.
Får ikke støyskjerm
– Hadde jeg vært på jobb hele dagen, hadde jeg kanskje ikke merket det like mye, men dette er omsorgsboliger der de fleste beboerne er hjemme store deler av dagen, sier Aasmundsen, som er arbeidsufør.
Hun skjønner ikke hvorfor hun og naboene ikke får støyskjerming, slik beboerne noen hundre meter nærmere Skedsmokorset har fått.
– Det er jo ikke noe mindre lyd her, så jeg skjønner i hvert fall ikke hvorfor veivesenet ikke kan komme og måle desibelnivået, sier hun oppgitt
– Blir ikke tatt seriøst
Som følge av trafikken, sliter Aasmundsen også med søvnen.
– Både legen og psykologen min har reagert på at jeg virker oppskjørtet, og de merker stor forskjell på meg som følge av støyplagene.
Nå har legen skrevet ut enda mer sovemedisin til henne.
– Selv om jeg sover med ørepropper, våkner jeg som regel rundt fire på morgenen og må lukke vinduet til soverommet, forteller hun.
Aasmundsen har selv prøvd å kontakte flere instanser for å få klarhet i om det er noen mulighet for å sette opp en støyskjerm. Hun har en hel bunke med notater fra samtalene. Noe ordentlig svar på hvorfor det ikke blir støyskjerm har hun ikke fått.
– Jeg føler jeg blir tatt lite seriøst, og blir bare satt over fra person til person.
Beregner desibelnivået
Dimitris Chryssafis, koordinator for byggeprosjektet utenfor vinduet til Aasmundsen, forteller at Statens vegvesen har et beregningsprogram og at de følger de satte retningslinjene.
– Vi beregner desibelnivået, men måler det ikke. Vi følger de forskriftene som finnes, eksterne konsulenter har gjort en totalvurdering, og denne eiendommen faller utenfor. Derfor blir det ikke noen støyskjerm ved den aktuelle boligen.
Overingeniør Bjørnar Ersvik, forteller at de aller fleste kontrollmålingene de foretar, viser at beregningene går i beboernes favør. Ordentlige målinger gjør de bare i store tvilstilfeller.
– Det er en krevende prosess og det er mange faktorer som gjør at man aldri vet sikkerheten på målingene, sier Ersvik.
Støy kan være helsefarlig
Ifølge Norsk forening mot støy finnes det flere helserisikoer som følge av støy.
Generalsekretær i Norsk forening mot støy, Ulf Winther, mener det er et godt spørsmål hvorfor de lenger opp i gata har støyskjerm.
– Det er stort sett beregninger som ligger til grunn, ikke nødvendigvis målinger av desibel.
Winther forteller at det finnes dokumenterte helserisikoer som følge av støy over lengre tid.
– Det er som med røyking. Du faller ikke død om, men etter hvert setter også støyen sine spor, blant annet i form av forhøyet blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Det er dokumentert at ørene våre er innstilt på å registrere støy, dette er en del av kroppens varslingssystem, og over lengre tid vil støy føre til en økning av stresshormoner i blodet, forklarer Winther.
Han synes situasjonen til Anny Aasmundsen er trist, og anbefaler de med samme problem å ta kontakt med kommunelegen. Men om støyen inne, med lukkede dører, vinduer og ventiler, ikke er høy nok, tror han heller ikke kommunelegen får gjort så mye.
– Grenseverdiene som skal utlyse reaksjoner tar utgangspunkt i lukkede vinduer og ventiler, som jo er en situasjon folk flest ikke har. Dessverre er det i praksis lite som blir gjort når det gleder støy utenfor boligen. Her er det ti tusener av mennesker som er plaget og ikke får hjelp, forteller generalsekretæren.
Winther opplyser at Støyforeningen har tatt opp denne problemstillingen med miljødirektoratet, som har sendt videre en henvendelse til miljødepartementet.
– Denne er så vidt jeg vet ikke besvart. Hvis Hvis kriteriene blir endret ville nye ti tusener av boliger ha krav på tiltak, og vi har en sterk følelse at det er den kostnaden som gjør at man ikke har endret på reglene, sier Winther.