Finn frem frimerkene

HISTORISK SUS: Det er mye glede å finne i det å samle frimerker. De små «papirlappene» som beviser at du har betalt for å få sendt et brev, eller en pakke, fra A til B så først dagens lys i England i 1840. 15 år senere kom det aller første norske frimerket.

HISTORISK SUS: Det er mye glede å finne i det å samle frimerker. De små «papirlappene» som beviser at du har betalt for å få sendt et brev, eller en pakke, fra A til B så først dagens lys i England i 1840. 15 år senere kom det aller første norske frimerket. Foto:

Av

Når kveldsmørket senker seg, møtes medlemmene i Skedsmo Frimerkeklubb i Røde Kors-huset i Lillestrøm for å prate om både stort og smått. Aller helst smått. Frimerker er jo ikke store greiene …

DEL

– Her er det plass til alle, enten du er nybegynner eller veteran. Du kan selvfølgelig også stikke innom oss dersom du lurer på om frimerkesamlingen du har arvet har noen økonomisk verdi, sier klubbens formann Tommy Fredriksen.

Annenhver torsdag i vinterhalvåret møtes en gjeng for å prate om sin kjære hobby. Den som en gang ble kalt «Hobbyenes konge – Kongens hobby». For det var mange som samlet, ikke bare guttunger, også kongelige. Verdens største og mest berømte samling har dronning Elizabeth, men hvor mye tid den britiske monarken selv bruker på samlingen, vites ikke.

– Noen bruker mer tid enn andre, humrer Fredriksen, og legger til: Og noen bruker mer penger på denne hobbyen enn andre.

Handling over bordet

Skedsmo Frimerkeklubb ble stiftet i 1981. Selv om medlemstallet ikke lenger er det det en gang var, er det som regel mellom 10 og 15 til stede på hvert møte, som alltid starter klokken 18.30. Av og til arrangeres det quiz og foredrag, andre ganger auksjoner.

– På møtene har de fleste av oss med oss noen album med frimerker, brev eller postkort. Praten går løst, og det blir litt handling og bytting over bordet. Det er alltid noen som har noe den andre mangler. Og er det noe man lurer på fra frimerkenes verden, er sjansen stor for at du får svar, sier Fredriksen, som også kan fortelle at klubben har tradisjon for å arrangere en auksjon eller to i løpet av frimerkesesongen.

– Da er utropene lave. Det er ikke alltid katalogprisen gjenspeiler hva folk vil betale, sier Fredriksen. Han forteller at kvaliteten på merkene er avgjørende. Et flott stempel er mer ettertraktet enn et «grøtete» maskinstempel. Mangler frimerket én tagg, kan du også antagelig se langt etter de store beløpene.

Eget bibliotek

Fredriksen forteller at kunnskapen hos flere av medlemmene er imponerende. Samleområdene er mange. Noen samler bare norske frimerker, andre synes Danmark og Sverige er mest fascinerende. Noen samler hele verden, og atter andre har lagt sin elsk på frimerker der fugler eller dyr utgjør motivet – uavhengig av land.

Ifølge Fredriksen har klubben også et rikholdig bibliotek med kataloger over all verdens frimerker. Her finner man i tillegg tabeller over portotakster og sjeldenhetsgraden på stempler fra den gang de fleste små steder på Romerike hadde sitt eget postkontor.

– Dampskipet på Øyeren og de forskjellige jernbanestrekningene hadde også sitt eget stempel, forteller Fredriksen.

Lærerik hobby

Selv om de fleste postkontorene nå er nedlagt, er det fortsatt mange som samler på frimerker, brev og postkort. Mye av kontakten mellom samlerne foregår i sosiale medier, eller på Internett der det er daglige auksjoner. Men aller koseligst er det å møtes over en kopp kaffe.

– Dette er en veldig lærerik hobby. Frimerkene speiler både historie, geografi og samfunnsutvikling, sier Tommy Fredriksen som mer enn gjerne tar imot nye medlemmer.



Artikkeltags