– Det er litt utradisjonelt. Vanligvis opplever vi dette i forbindelse med mye regn, forteller Mads-Peter Dahl, vakthavende på jordskredavdelingen til NVE.
Årsaken til den økte skredfaren er ifølge Dahl en kombinasjon av mye snøsmelting og at det allerede er en del vann i bakken fra før.
– Denne kombinasjonen gjør at jordmassen blir ustabil. De siste tre-fire dagene har vi begynt å få inn meldinger om skred flere steder, derfor går vi nå bredt ut med et varsel for hele Østlandet, forteller han.
På varslingssiden varsom.no ligger det ute et gult varsel for jord-, sørpe- og flomfare for Østlandet, Telemark og deler av Trøndelag.
Gult nivå er det laveste vaslingsnivået.
– Kan ikke utelukke store hendelser
– Det er på ingen måte en stor fare, men litt over det normale – derav gult varslingsnivå. Vi kan likevel ikke utelukke at store hendelser kan forekomme, men vi forventer hovedsakelig mindre hendelser, forklarer Dahl.
Han understreker at dette avhenger av lokale forhold.
– Det kan også forekomme lokale oversvømmelser eller isganger i små bekker. Vi oppfordrer folk til å ikke ferdes i bratt terreng og være litt varsomme med å ferdes langs bekker og elver.
– Hold vannveier fri
Dahl utelukker heller ikke at eventuelle skred vil kunne berøre enkelte tog- og veistrekninger.
– Dette har vi allerede sett noe av. Flere av varslene vi har fått til nå har ført til stengte veier på Østlandet, opplyser han.
– Er det noen spesielle hensyn folk burde ta?
– Det er ikke akkurat i dag eller de nærmeste dagene man skal gå ut i nærmeste elv eller bekkeløp. Utover det handler det mest om at man kan bidra til å holde vannveier fri. Har man et avløp hjemme som er dekket til: sørg for at vannet kan finne veien, så det ikke må lage nye. Ellers er det bare å bruke sunn fornuft og unngå å ferdes i bratt terreng.
For en av skred-typene det varsles om er det imidlertid ikke nødvendig med bratt terreng.
– Såkalte sørpeskred er avhengig av mye vanntettet snø – over en og en halv meter – og kan også skje på flatmark. Det kan likevel bevege seg bortover og gjøre stor skade, forklarer Dahl.
Rashistorien på Romerike: Har krevd 28 menneskeliv
Tidligere skred på Romerike
Romerike har en historikk med flere skred bak seg. I 2016 omkom tre lituaere i et leireskred i Sørum.
Dahl bor på Romerike selv, og kjenner til den aktuelle hendelsen. Han understreker at det er viktig å skille mellom leireskred/kvikkleireskred og de skredtypene NVE varsler om nå.
– At vi får noen dager med mye smelting nå har ikke så mye å si for faren for leireskred. Dette er mer langvarige prosesser som ikke blir påvirket av snø og regn i noen få dager. Med det sagt er det klart at terreng som er bratt ofte er mer utsatt. Har man stor vannføring over flere dager kan man få noen utglidninger, hvor vannet renner ut til siden og gjør at massene sklir ut tett på bekker og elver. Men det er viktig å poengtere at dette er to forskjellige typer skred, avslutter han.