Stortinget åpner: Dette kan det bli bråk om i høst

SNART KLART: Finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram forslaget til statsbudsjett mandag om en drøy uke.

SNART KLART: Finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram forslaget til statsbudsjett mandag om en drøy uke. Foto:

Av

Klimakrise, syriabarn, båtmigranter, pelsdyrbønder, nye forsvarsplaner og budsjettlekkasjer som må betales. Denne politiske høsten har mye å by på.

DEL

Tirsdag trer Stortinget sammen og konstituerer seg. Den høytidelige åpningen av det 164. storting skjer onsdag og samler stortingsrepresentantene, hele regjeringen og kongehuset i en offisiell seremoni.

Under Stortingets åpning leser kongen trontalen, som er planene for regjeringens politikk det kommende året. Trontaledebatten, om regjeringens politikk, hovedprioriteringer og politiske profil, holdes torsdag og fredag.

Den politiske høsten starter for alvor når finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 mandag 7. oktober.

Løst på bakrommet

Budsjetthøsten vil imidlertid bli annerledes i år, siden det for første gang siden 2013 er en flertallsregjering som legger fram budsjettet. Forhandlingene er dermed unnagjort på bakrommet.

Opposisjonen venter likevel spent på dokumentene, og Sps parlamentariske leder Marit Arnstad er spesielt opptatt av hvem som skal betale regningen for alle lekkasjene som kom i valgkampen.

– Skal de gjøre noe upopulært, er det denne høsten de har. Neste år er det et valgkampbudsjett, sier hun til NTB.

Nye forsvarsplaner

8. oktober kommer forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen med sitt fagmilitære råd. Der skisserer han hva han mener regjeringen bør stille opp med i neste langtidsplan for Forsvaret.

Bruun-Hanssen har varslet at han vil gå inn for å ruste Forsvaret betydelig opp fra dagens nivå, som han mener er «under minimum» etter fregatten Helge Ingstads forlis. Men harde diskusjoner om pengebruk, baser og lokalisering er utvilsomt i vente.

Regjeringens klimasatsing er en annen sak som vil rulle gjennom høsten. Venstresiden vil holde fanen høyt, og Norge skal melde inn nye mål til FN tidlig neste år. Norge skal også utarbeide en lavutslippsstrategi fram mot 2050, og dette er saker som griper inn i alle sektorer.

Syriabarn og asyldugnad

Hva som skal skje med norske kvinner som reiste til Syria under IS-styret, men som nå vil tilbake til Norge, er en annen sak under utvikling. Mange av kvinnene har også fått barn.

Regjeringen har hittil hentet hjem fem foreldreløse barn, men KrF krever at både barn og mødre hentes hjem. Venstre ønsker å hente ut barn, men om nødvendig også mødre.

Samtidig ønsker Venstre at Norge deltar i en europeisk dugnad for fordeling av asylsøkere som kommer til Europa over Middelhavet. Men Frp er avventende, og en vanskelig debatt kan være i kjømda om hvor mange Norge eventuelt skal ta imot hvis vi blir med.

Pelsdyr og rovdyr

Også avviklingen av pelsdyrnæringen blir det mer bråk om. Frp er misfornøyd med sin egen regjerings forslag til kompensasjon til pelsdyrbønder som fratas levebrødet.

Også at ulven yngler som aldri før i Norge, skaper politisk splid og bringer Frps ønske om å skyte mer ulv på kollisjonskurs med Venstres restriktive linje. Rovviltnemndene vil felle tre ulveflokker innenfor ulvesonen til vinteren, men forslaget blir påklaget fra begge sider.

Til slutt må miljøminister Ola Elvestuen (V) skjære gjennom, noe som normalt ikke skjer før pepperkakene er i boks og julenissen har fylt opp sekken.

Samtidig vil verdenspolitikken sette preg på den politiske debatten i Norge. Britene skal forlate EU 31. oktober, et brudd som kan bli hardt og brutalt hvis det skjer uten enighet, men som også kan bli utsatt på nytt. Og i EU skal et nytt lederskap tiltre, med nye prioriteringer som vil få betydning for Norge.

(NTB)

Artikkeltags