Gå til sidens hovedinnhold

Håper dette redder Jødahlsmåsan

Artikkelen er over 2 år gammel

Miljødirektoratet skal fase ut uttak av torv innen 2025. Ullensaker Venstre tar det som en stor seier for Jødahlsmåsan. Men torvbransjen mener CO₂-utslipp fra myrene må settes i et større samfunnsperspektiv.

I Ullensaker feirer Venstre regjeringens oppdragsbrev til Miljødirektoratet som en politisk seier:

– Nå håper vi at Jødahlsmåsan kommer på lista over myr som skal restaureres, sier Stein Vegard Leidal, og fortsetter:

– Det er skikkelig motiverende når en kamp som starter lokalt får betydning nasjonalt. I fem år har vi kjempet for Jødahlsmåsan, sier Leidal.

Ikke uttak ennå

Jødahlsmåsan eies av Ullensaker allmenning og er leid bort til et datterselskap til Felleskjøpet. Der sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald at det er fire år igjen av leieavtalen, og at Felleskjøpet ikke har tatt ut og heller ikke har umiddelbare planer om å ta ut torv der. Felleskjøpet satser allerede på utvikling av jordprodukter uten torvinnblanding, og åpner snart en ny jordfabrikk Trøndelag.

Miljøvernminister Ola Elvestuen sier i en pressemelding dette:

– Uttak av torv gir utslipp av klimagasser og gjør at plante- og dyreliv forsvinner. Derfor er det viktig at vi erstatter torv med andre produkter og at vi får fastslått at det er helt utfaset innen 2025. Dette skal nå Miljødirektoratet lage en plan for, med forskning og innovasjon på klimavennlige erstatningsprodukter i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene. Bedre merkeordning for produktene er også et tiltak.

– Skaden allerede skjedd

Torvbransjen er lunken i mottakelsen. Nittedal torvindustri AS står for 50 prosent av torvuttaket i Norge. Der sier Torleif Tollersrud, som også er leder for Norske Torv- og Jordprodusenters Bransjeforbund, at de ønsker å få vurdert torvuttaket i et bredere samfunnsperspektiv. Han hevder også at det er grøftingen av myrene som setter i gang CO₂-utslippene, og ikke selve torvuttaket.

– Store myrområder i Norge er grøftet for å få bedre avkastning på skog- og jordbruk. Torvuttaket utgjør bare promiller av dette. Moderne torvproduksjon inneholder store andeler av kompost og avfall, ikke minst fra oppdrettsnæringen. Resultatet blir jord til dyrking av frukt og grønt. Vi inngår i næringskjeden, og vi er en viktig del av resirkuleringen av avfall. Moderne torvproduksjon utnytter torv på en helt annen måte, og gjør det mulig å resirkulere avfall som må «spes ut» for å bli nyttig, sier han.

– Utfasingen skal skje i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene. Det er viktig at bransjen får tid til å utvikle erstatningsprodukter som både har høy kvalitet og samtidig er bedre for klima og miljø, sier Ola Elvestuen.

– Forbud avler import

Tollersrud frykter at en utfasing av norsk torvuttak bare vil generere mer import.

– Nittedal torvindustri tar ut torv bare i Norge, men flere av våre konkurrenter er avhengige av import. Importen kommer spesielt fra Baltikum. Det vil være en trist utvikling dersom norsk forbud øker uttaket i andre land, sier Tollersrud.

For hagebrukere finnes det tilgjengelige alternative dyrkingsmedie, men for profesjonelle aktører kan ikke disse produktene erstatte torv, slik den brukes i dag. Ulike brukere har ulike krav til dyrkingsmediet, og blandinger av erstatningsmaterialer må derfor tilpasses ulikt.

Til det sier Ullensaker Venstres Leidal:

– Torvindustrien har sin agenda. I dag produseres mye god jord uten torv som innsatsfaktor. Bare fra Øras produseres det årlig 3000 tonn god kompostjord uten torvtilsetning.

Truet naturtype

Dagens uttak av torv foregår i all hovedsak på nedbørsmyr med dyp torv – såkalte høymyrer. Dette er en truet naturtype både i Norge og i Europa. Myrene dreneres med grøfter, vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Når dette skjer, forsvinner alt dyre – og planteliv på den opprinnelige myra. Alle andre viktige økosystemtjenester, for eksempel at myra holder på vann under tørke, forsvinner samtidig. Uttak av torv antas å være den typen arealinngrep som fører til størst CO₂-utslipp per arealenhet.

– Det er viktig for både klimaet og naturmangfoldet at vi tar vare på torvmyrene. Dessuten er det en viktig del av Norges oppfølging av Ramsarkonvensjonen, den internasjonale avtalen om våtmarker, sier Elvestuen.

Denne uken møtes de 170 landene som har undertegnet denne avtalen for å bli enige om hvordan landene skal jobbe med å ta vare på våtmarkene framover. Blant annet skal det diskuteres og vedtas en oppfordring om å en bevare myrer og andre torvmarker og å restaurere ødelagte torvmyrer.

Kommentarer til denne saken