Oslo lufthavn: Aldri stoppet noen med skje i trusa

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Krever rutiner hvis skje i trusa-trikset skal fungere på Oslo lufthavn. Avinor tar nå kontakt med svenske kolleger for å høre om deres erfaringer.

DEL

- Det er klart at hadde noen hatt en skje i metall i trusa, så hadde de blitt tatt til side, men de må også være klar til å be om hjelp når de kommer i enerom med en annen person, sier seksjonsleder Lars Hegstad ved grensekontrollen på Gardermoen til Nettavisen.

Nettavisen har snakket med politi, grensekontrollen og Avinor (som har ansvaret for sikkerhetssjekken) på Gardermoen, og ingen har opplevd at personer har blitt stoppet med en skje i trusa, slik lokale myndigheter i Gøtbeborg i Sverige nå oppfordrer til.

Gøteborg kommune har inngått et samarbeid med byens hovedflyplass og grensepolitiet for å hindre jenter i å bli tvangsgiftet eller kjønnslemlestet i utlandet, skriver Göteborgs-Posten.

- Det gir utslag når man passerer sikkerhetskontrollen. Da føres man til et separat rom for kontroll og har mulighet til, alene, å fortelle for personellet om noe holder på å skje. Det er en siste mulighet for å slå alarm, sier Katarina Idegård, koordinator mot æresrelatert vold og undertrykkelse i Gøteborg kommune.

Trenger rutiner

Seksjonsleder Hegstad sier at hvis skje-trikset skal fungere, så kan ikke foreldre eller formyndere til de unge menneskene bli med til privat område for kontroll når skjeen gir utslag. Han mener rutiner må på plass. 

- Vi har ikke noe prosedyre på dette på norske flyplasser, men vi har dialog med politi om en rekke temaer, også denne problematikken. Vi hører nå med våre kolleger i Swedavia om deres erfaringer, sier kommunikasjonsjef Kristian Løksa i Avinor til Nettavisen.

- Hegstad ved grensekontrollen sier at hvis dette skal fungere, så kan ikke de unge menneskene ha med sine foresatte inn på bakrommet for sjekk. Gjør dere det i dag?

- Som jeg sier, så har vi ikke prosedyrer for dette på norske lufthavner, sier Løksa.

Har stoppet personer

Seksjonsleder Hegstad sier at han siden 1990 husker et par tilfeller der personer har bedt om hjelp fordi de har vært i ferd med å bli tatt ut av Norge mot sin vilje.

- Ved noen andre tilfeller har vi fått bekymringsmeldinger fra barnevern og andre etater om personer vi skal være på utkikk etter. Da har vi hatt et apparat parat i bakhånd som tar vare på personene hvis de ble stoppet, sier han.

Artikkeltags