Nå tas det grep for å redde krepsen

GRANSKER: Pål Sindre Svae fra Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold undersøker en kreps. Foto: Guro Haug

GRANSKER: Pål Sindre Svae fra Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold undersøker en kreps. Foto: Guro Haug

Flere kommuner har gått sammen om å redde den truede edelkrepsen.

DEL

Nå har Skedsmo, Nittedal og Lunner kommune satt i gang prosjektet som tar sikte på å kartlegge edelkrepsbestanden i Nitelva.

– Denne krepsen er svært truet i Norge, og bestanden i Nitelva ser vi har hatt en nedgang, spesielt i nederste del av elva, sier Line Gustavsen, biolog og prosjektleder i Vannområdet Leira – Nitelva.

Nitelva kommer fra et av Østlandets bedre krepsevann, Harestuvannet.

Tomt i Skedsmo

13 stasjoner i selve Nitelva, og like mange i sidebekker, er undersøkt.

– Resultatene foreligger ikke ennå, men vi vet altså at krepsen er truet. Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold som har gjort selve kartleggingen, skal også komme med forslag til tiltak som kan bedre forholdene slik at bestanden reddes, og helst også øker igjen, forklarer Gustavsen.

Fangstene så langt er ikke oppløftende. Ved en tilsvarende undersøkelse i 2012 ble det bare fanget kreps på stasjonene i Hakadal.

– Selv om årets tall ikke er klare, kan jeg bekrefte at det ikke ble funnet kreps i Skedsmo, sier Line Gustavsen.

Kraftig tilbakegang

I hele Norge har bestanden av edelkreps gått kraftig ned, men ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2015, så har den årlige fangsten av edelkreps de siste årene ligget på 10–12 tonn.

Det er en reduksjon på 75 prosent sammenlignet med for 50 år siden.

Årsakene til nedgangen vurderes som sammensatte, men både krepsepest som kom med den amerikanske signalkrepsen som ulovlig ble satt ut, samt plantearten vasspest, regnes som forklaringer.

Edelkrepsbestanden er veldig redusert i Europa, og i Sverige er den så å si borte.

Derfor blir det sett på som så viktig å sikre at arten bevares i norske vann.

Kommunene Lunner, Nittedal og Skedsmo kartlegger i høst edelkrepsbestanden i Nitelva. Her kan du se og lære mer om hvordan dette foregår, og hvorfor dette prosjektet er satt i gang.

Døde av krepsepest

Det ble avdekket krepsepest i Glomma første gang i 1987. Siden kom et nytt utbrudd i 2003.

Da forsvant krepsen i Øyeren og Glomma.

For krepsefangerne er det viktig å desinfisere fangstutstyret hvis man neste gang jakter kreps i et annet vann. Alternativet til desinfisering er å la utstyret tørke helt.

– Sjansen for å smitte nye vann er ellers veldig stor, påpeker Line Gustavsen.

Det har vært en naturlig bestand av kreps fra etter istid. I tillegg til at edelkreps anses som en delikatesse, har krepsen en viktig funksjon i naturen. Den spiser dødt materiale og holder bekker og elver friske.

– Har elva kreps er det å regne som et kvalitetsstempel for vannet, påpeker Line Gustavsen.

DELIKATESSE: Krepsen regnes som en delikatesse, men flere faktorer – framfor alt utbrudd av krepsepest – har redusert bestanden drastisk.

DELIKATESSE: Krepsen regnes som en delikatesse, men flere faktorer – framfor alt utbrudd av krepsepest – har redusert bestanden drastisk.

Artikkeltags