Finner du edderkopper i kjelleren? Her er en veldig god grunn til å la dem være i fred

HUSVARME: Tegenaria domestica, eller husedderkopp, er den vi oftest støter på innenfor hjemmets fire vegger. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto / NTB scanpix

HUSVARME: Tegenaria domestica, eller husedderkopp, er den vi oftest støter på innenfor hjemmets fire vegger. Foto: Ove Bergersen / NN / Samfoto / NTB scanpix

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Opp gjennom historien har edderkoppene blitt forbundet både med lykke og ulykke. Enten man tror på lykken eller lider av araknofobi, er edderkopper nyttige små kryp å ha i hus.

DEL

Konservator i zoologi ved Midt-Troms Museum, Kjetil Åkra, forteller at det så langt har blitt oppdaget 626 ulike edderkopptyper i Norge, men at han ikke blir overrasket om så mange som 700 ulike edderkopparter hører hjemme i Norges fauna.

– Det står stort sett bra til med den norske edderkoppstanden, mener Åkra.

At enkelte har havnet på rødlisten, kan i mange tilfeller skyldes at de har et spesielt sært levesett med små habitater. Som stor elvebreddsedderkopp, som hovedsakelig finnes langs elvene i Trøndelag.

Skremmende store leieboere

For dem som ikke bor langs de trønderske elvebreddene, er nok Tegenaria atrica og Tegenaria domestica, på godt norsk henholdsvis stor husedderkopp og husedderkopp, de edderkoppene man oftest støter på. Disse brune edderkoppene er vanlige å finne innenfor hjemmets fire vegger over hele Europa.

Andre edderkopper Åkra forteller at det er vanlig å se i norske hjem, er kjelleredderkopp, ulveedderkopp og nattvever. Kjelleredderkoppen trives, slik navnet tilsier, i fuktige, mørke kjellere og septiktanker. Ulveedderkopper forviller seg ofte inn i hus, og nattvevere har det med å etablere seg i hushjørner.

Ifølge Folkehelseinstituttet lever de store husedderkoppene opp til navnet. Hunnene i norske hjem har en kroppslengde på 11-18 millimeter, mens hannene er 10-14 millimeter lange.

Med de lange, tynne beina kan diameteren på hele krypet fort måle 8-10 cm fra forbeinsspiss til bakbeinsspiss. De vanlige husedderkoppene er heller ikke små, med kropper på 6-9 millimeter for hannene og 9-10 millimeter for hunnene. Størrelser det ikke er rart man blir skremt av om de plutselig piler over kjøkkengulvet.

SPISER SKADEDYR: Edderkoppene tar rotta på skadedyr og fanger byttet i nettene sine. Foto: JOHAN NILSSON / NTB scanpix

SPISER SKADEDYR: Edderkoppene tar rotta på skadedyr og fanger byttet i nettene sine. Foto: JOHAN NILSSON / NTB scanpix Foto:

Ingen giftige nordmenn

Og det er ifølge Åkra stort sett form og størrelse som skremmer folk, for farlige er edderkoppene sjelden.

Av de om lag 45.000 typene som er identifisert på verdensbasis, anslår Åkra at bare mellom 20 og 30 av dem på noe vis er medisinsk farlige for mennesker.

Ingen av edderkopptypene som naturlig hører hjemme i Norge, hører til denne eksklusive gruppen. Selv om alle edderkopper er utstyrt med giftkjertler, er giften i disse beregnet på edderkoppenes byttedyr, ikke på mennesker.

Åkra, som har jobbet med edderkopper i 20 år, har ennå til gode å bli bitt av en edderkopp, men vedgår at muligheten finnes. Husedderkopper vil ifølge Folkehelseinstituttet aldri angripe uprovosert, men heller flykte om man slår etter dem. Skulle man likevel være så uheldig å bli bitt, beskrives det som smertefullt med en påfølgende nummen følelse i fingeren som gir seg etter et par timer.

Hjelpsomme kryp

Om edderkopper ikke direkte bringer verken lykke eller ulykke, mener Åkra flere burde bli bevisst edderkoppenes funksjon som nyttedyr. Folkehelseinstituttet skriver på sine hjemmesider at det er i august og september de mottar flest bekymrede telefoner fra folk som plutselig har fått små, uønskede leieboere i form av edderkopper. Kverker du dem, har du ikke nødvendigvis pådratt deg flere års ulykke, men du kan ha kvittet deg med en nyttig medhjelper i kampen mot andre skadedyr.

– Hvis jeg finner edderkopper i kjelleren, blir jeg egentlig ganske fornøyd. De tar knekken på andre insekter som kunne kommet opp i resten av huset. De er på vår side, sier Åkra. Så lenge de ikke spinner store nett på veldig synlige steder, synes ikke Åkra det er nødvendig å gjøre noe med dem.

Edderkoppene spiser de insektene som faktisk kan gjøre skade. Blant annet klegg og mygg, som mange av oss irriterer oss over om sommeren, står på menyen til de langbeinte insektene.

Vet å passe seg

– Dersom det plager deg å ha edderkopper i huset, er det greieste bare å fange dem og slippe dem ut, sier edderkoppeksperten.

Edderkopper er individer som i stor grad lever for seg selv, og Åkra mener det ikke har noe for seg å prøve å ta livet av dem med insektspray.

En annen myte Åkra mener man kan avlive, er den om hvor mange edderkopper man svelger i søvne i løpet av et liv.

– Om du svelger en edderkopp, merker du det nok, mener Åkra og legger til at det heller ikke er spesielt sannsynlig at edderkopper vil finne på å kravle inn i ører og neser på sovende mennesker.

Edderkoppene har eksistert på jorda i nesten 400 millioner år, og blir nok en god stund til – så det beste er kanskje å akseptere dem, kanskje rent ut sagt glede seg over dem.

Artikkeltags