AUF-leder Mani Hussaini lever med drapstrusler hver eneste dag

- Jeg får en del drapstrusler. To ganger har jeg anmeldt forholdene selv, men partiet har også anmeldt noen tilfeller og av og til gjør politiet det selv. Jeg har ikke tall på hvor mange det er blitt, men det er ikke noe behagelig. Ingen liker å lese slikt om seg selv, sier AUF-leder Mani Hussaini til Nettavisen. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

- Jeg får en del drapstrusler. To ganger har jeg anmeldt forholdene selv, men partiet har også anmeldt noen tilfeller og av og til gjør politiet det selv. Jeg har ikke tall på hvor mange det er blitt, men det er ikke noe behagelig. Ingen liker å lese slikt om seg selv, sier AUF-leder Mani Hussaini til Nettavisen. Foto: Guro Holmene (Mediehuset Nettavisen)

Av

– Jeg er ikke redd og ikke naiv. Men det gjør meg forbannet når min kone og familie ser hatmeldingene jeg mottar, sier han til Nettavisen.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

REGJERINGSKVARTALET, OSLO (Nettavisen): I disse dager har Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF) sin tredje sommerleir på rad på Utøya etter at terroren rammet 22. juli 2011.

Ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet har tatt øya tilbake. Det er mange vonde minner, men verden må også gå videre. Nye gleder og gode minner skal blomstre frem.

- Vi skal aldri glemme det som skjedde, men det er viktig å se fremover, sier AUFs leder Mani Hussaini bestemt til Nettavisen.

- Det føles godt å ha tatt øya tilbake.

22. juli i år var han en del av seksårsmarkeringen for de 77 menneskene som ble drept under terrorangrepet. Hussaini var én av taleholderne. Bare en uke senere demonstrerte nynazister i Kristiansand. Politiet grep ikke inn. Men det er ikke det som opprører 29-åringen.

Rasende på nazi-demo

- Jeg blir forbannet når jeg ser nynazister demonstrere én uke etter seksårsmarkeringen for 22. juli. Det var nettopp høyreekstrem ideologi som drepte 77 uskyldige mennesker. Mange av de drepte var barn. Flere av de som nazi-demonstrerte støtter den samme hatideologien som terroristen forfektet og jobbet ut ifra. Det forteller oss at kampene for de norske verdiene må jobbes med hver dag. Alle mennesker er like mye verdt.

- Vi kan aldri akseptere at nynazister marsjerer i gatene våre. Vi må si imot, demonstrere og argumentere mot hatideologi, rasisme og fremmedfrykt. Mer hat i samfunnet går direkte utover tryggheten til folk. Disse onde kreftene må bekjempes.

- Demonstrasjonen var ikke ulovlig, bør ikke ytringsfriheten gjelde for alle, også for dem vi ikke er enige med?

- Det er riktig at slike ytringer er en del av ytringsfriheten. Jeg er stor tilhenger av en bred tolkning av ytringsfrihet, og vi skal være forsiktig med å si hva som skal være lov å ytre. For noen kan det være fristende å gjøre noe ulovlig i ytringsfrihetens navn. Dette må vi passe på, sier Hussaini entusiastisk.

- Det er 77 år siden nynazismens hatideologi angrep landet vårt. Det var det samme hatet som angrep Norge 22. juli 2011. Dette er svært tett opp til vår umiddelbare historie. Det viser at det er viktig å vise avsky og demonstrere mot nynazistene, men vi skal ikke ta fra dem ytringsfriheten.

Som AUF-leder er det naturlig at Hussaini er en del av den naturlige debatten. Som politiker er han også tilgjengelig på flere ulike plattformer i sosiale medier, han engasjerer seg i lokalpolitikken og er en frontfigur for alle de unge politisk engasjerte på Utøya.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (t.v) hilser på AUF-leder Mani Hussaini på vei i MS Thorbjørn over til Utøya og AUF's sommerleir onsdag kveld.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg (t.v) hilser på AUF-leder Mani Hussaini på vei i MS Thorbjørn over til Utøya og AUF's sommerleir onsdag kveld. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Truet på livet

Men det har sin pris.

- Jeg får en del drapstrusler. To ganger har jeg anmeldt forholdene selv, men partiet har også anmeldt noen tilfeller og av og til gjør politiet det selv. Jeg har ikke tall på hvor mange det er blitt, men det er ikke noe behagelig. Ingen liker å lese slikt om seg selv.

- Jeg er ikke redd og ikke naiv. Men det gjør meg forbannet at min kone og andre familiemedlemmer ser hatmeldingene jeg mottar. De blir lei seg. De følger jo med i sosiale medier, men jeg har bedt dem om ikke å sjekke Facebook-siden min. Det er rett og slett for å skåne dem fra mange ufine kommentarer, hatefulle ytringer og drapstrusler. 

- Jeg er fan av de mange debattarenaene som har blomstret frem med sosiale medier. Men det har også bidratt til at mange skriver hatefulle ytringer. Heldigvis kommer de til overflaten. De er ikke lenger gjemt i en mørk krok.

Året er 2015. Hussaini har vært AUF-leder i rundt ni måneder. I 1. mai-talen på Melhus glipper det. I Folkets Hus i trønderkommunen kaller han innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) for «kjerring». Sleivsparket fikk mye negativ oppmerksomhet. 

Nestleder i Arbeiderpartiet Hadia Tajik uttalte at det var «uakseptabelt». I etterkant fikk Hussaini også drapstrusler og støtte fra FpU, ungdomsorganisasjonen til Fremskrittspartiet. De mente hetsen han fikk var hårreisende.

Mani Hussaini mottar regelmessig hets og drapstrusler.
Skjermdump Facebook

Mani Hussaini mottar regelmessig hets og drapstrusler. Skjermdump Facebook

- Jeg må nok en gang bare beklage og være ydmyk på at jeg har lært av mine feil. Jeg har sikkert gjort mer e

nn tusen feil i livet mitt. Det jeg sa er ikke en måte å omtale politiske motstandere på. Det gikk en kule varmt og tok dessuten vekk fokuset fra innholdet i talen min.

- Jeg er opptatt av å ha en saklig debatt, og jeg må selvsagt også bidra til det. I alle sammenhenger. Det er det som fører de politiske diskusjonene fremover.

Hussaini er født i Qamishli nordøst i Syria, på grensen til Tyrkia og Irak. AUF-lederen ble født i 1987, men familien måtte flykte da Hussaini var elleve år fordi faren var aktivist og ble pågrepet av sikkerhetspolitiet og det ble raskt klart at han skulle dømmes til døden.

- Helt vanlig fyr fra Jessheim

Flukten til Norge kommer vi tilbake til. 

- Hvem er Mani Hussaini? Det er mange som tror mye om deg.

- Jeg er en helt vanlig fyr fra Jessheim i Akershus med litt mer eksotisk bakgrunn enn folk flest. Jeg er vokst opp både på Øst- og Vestlandet, og har i tillegg bakgrunn som kurder i Syria.

- Vi er en familie som ikke er religiøse, men veldig glad i feiringer. Vi feirer så mange religiøse høytider som mulig. Vi liker å være sammen og spise masse god mat. Når vi feirer jul serveres det både pinnekjøtt og ribbe slik at det ikke blir kulturelle konflikter hjemme, sier Hussaini og ler.

Bak latteren er det også en alvorlig mine.

- Når jeg mottar hatmeldinger irriterer det meg at de som tar kontakt ikke kjenner meg, men likevel har mange antakelser om meg. Hadde de tatt en prat med meg på ti minutter hadde de skjønt at jeg er en helt vanlig gutt fra Jessheim som liker biler, sykler og så er jeg tilfeldigvis politiker som kjemper for en mer rettferdig verden.

AUF-lederen har vært headbanger og hørt på heavy metal-musikk. Dette var i hans første år tid i Norge, på Stord i Hordaland, og i Haugesund. Da han senere flyttet til Jessheim ble musikken byttet til Ole Ivars og tekno. I tillegg var han en del av rånermiljøet.

Han er også fotballinteressert. Favorittlaget er Liverpool. Her hjemme er det Lillestrøm han heier på. Kanskje han er så vanlig som han selv vil ha det til?

- Mange synes nok jeg er litt rar. Men jeg er en jordnær og vanlig gutt fra Jessheim, ja, sier han og ler.

- Når jeg har fri og anledning finner jeg frem fiskestangen. Da har jeg bare lyst å kaste. Jeg er en veldig tålmodig fisker og kan stå i flere timer uten å få napp uten at det gjør meg noe. Da tenker jeg at fisken sikkert biter på neste gang. Å fiske er utrolig avslappende.

- Jeg er også glad i å fikse på sykler. Ofte kjøper jeg gamle sykler, demonterer og fikser dem før de selges. Jeg tjener knapt noe på det. Så lenge jeg ikke taper på det går det greit.

Hussaini nyter både øl og en god rødvin ved passende anledninger. - Jeg er en helt vanlig fyr fra Jessheim, sier han til Nettavisen.
Privat

Hussaini nyter både øl og en god rødvin ved passende anledninger. - Jeg er en helt vanlig fyr fra Jessheim, sier han til Nettavisen. Privat

Har sett over 400 «Paradise»-episoder

29-åringens dager består av å møte folk, lese lange dokumenter, forberedelser og deltakelse i debatter, være tilgjengelig og å sette seg inn i nye saker. Planlegge strategi og fremtidig politikk står også på listen. Etter en hektisk arbeidsdag kobler han av med realityserier. 

Det er nok mange som blir overrasket over at en politiker på venstresiden bruker mange timer i uken på enkel underholdning.

- Jeg må innrømme at jeg elsker å se «Charterfeber», «Paradise Hotel» og «The Kardashians». Det jeg liker best med realityserier er at folk er så ekte. Jeg vet jo at «Paradise Hotel» redigeres og at det er noe regi, men jeg synes det er utrolig gøy å se på. Jeg liker at det er ekte mennesker og ekte historier.

AUF-politikeren sier han har sett hver eneste episode i alle de ni sesongene av «Paradise Hotel». Totalt dreier det seg om 436 episoder.

- Det er faktisk mye politikk og strategi i «Paradise Hotel». Det er drama, konflikter og forhandlinger. Alle disse elementene går igjen i politikken. Jeg har sett hver episode av alle sesongene. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt en veldig god produsent av realityserien. Kanskje jeg bør ta kontakt med produksjonsselskapet og melde min interesse, sier Hussaini med en seriøs mine før han trekker litt på smilebåndet.

Hussaini og hans familie er politiske flyktninger fra Syria. I 1998 ble hans far pågrepet av politiet i fødelandet fordi han var aktivist, journalist, forfatter og kjempet for ytringsfrihet. Han ble også anklaget for å ha vært kritisk mot president Hafez al-Assads regime.

Hussaini-familien var velstående og eide blant annet mange butikker. De hadde dermed råd til å betale kausjon slik at faren kunne bli midlertidig løslatt.

De var ikke i tvil om at livet hans stod i fare og at han kom til å bli dømt til døden. De fattet derfor en rask beslutning om at de måtte forlate Syria og legge på flukt.

- Han ble blant annet arrestert fordi han brukte det ulovlige språket kurdisk, mitt morsmål. Jeg var elleve år da vi la på flukt. Jeg forstod ikke helt hva som skjedde den gangen, men jeg husker at jeg var veldig sint fordi jeg måtte forlate hjemmet mitt og tingene mine. 

- Lekene og mine to gitarer fikk jeg ikke ta med. Jeg måtte fylle en sekk og neste dag satte vi oss på første fly til Hellas. Visum fikk vi kjøpt i Damaskus (hovedstaden i Syria).

Flyktet for livet

Den opprinnelige planen var å flykte til Hellas.  Da familien ankom Athen fikk de vite at de hadde en utleveringsavtale med Syria. Farens liv var fortsatt i fare. Ferden gikk videre til Sverige, hvor de fikk vite at de ikke kom til å få realitetsbehandlet asylsøknaden sin. Familien Hussaini ble også fortalt at de kom til å bli sendt tilbake til Hellas.

Dermed reiste de videre til Norge. AUF-lederen visste lite om det som nå er hans andre hjemland.

- I 1998 hadde Norge slått Brasil i VM og gått videre fra gruppespillet. Så jeg trodde de var verdens beste fotballag. Min far hadde også fortalt meg mange ganger at verdier som demokrati, likestilling og ytringsfrihet ble respektert der.

- Viktig med streng innvandringspolitikk

I 1999, da Hussaini kom til Oslo, var ikke Norge del av Dublin-avtalen. Familien fikk realitetsbehandlet sin søknad om politisk asyl, men ventetiden var lang. Den føltes som en evighet. Det var også mye flytting.

Etter ankomst til Oslo ble de fraktet videre til asylmottaket i Tanum i Sandvika. Så bar det videre og to måneder på asylmottaket på Dikemark i Asker i Akershus. Deretter ble det åtte måneder på Stord i Hordaland og ett år i Haugesund. I 2001 fikk familien innvilget politisk beskyttelse i Norge.

- Jeg husker hvor mye usikkerheten preget hele familien. Hver dag da jeg kom hjem fra skolen lurte jeg på om vi hadde fått svaret vi ventet på. Jeg husker også godt den dagen vi fikk politisk asyl og at Norge nå var mitt nye hjemland. Det var stor glede hjemme og det luktet myyyyyye parfyme! I orientalsk kultur er det vanlig å sprute parfyme når noe skal feires.

- Når man flykter har man gitt opp alt. Det siste noen vil er å legge på flukt og la familie, venner og eiendeler være igjen. I voksen alder har jeg forstått at foreldre som flykter fra krig, katastrofer og forfølgelse gjør det for barnas frihet.

- Hva tenker du, som flyktning og politiker, om at Arbeiderpartiet har uttalt at de står for en streng innvandringspolitikk?

- Vi skal føre en streng, human og rettferdig innvandringspolitikk i Norge. Det er det hele asylinstituttet er basert på. Det tror jeg også er nødvendig for å ha legitimitet i befolkningen. Jeg er for at alle som har krav på beskyttelse skal få det. Alle andre skal returneres. Så er det viktig at alle vi tar imot blir raskt integrert gjennom språkopplæring, skolegang og jobb.

- Da vi kom til Norge var vi fast bestemt på å lære språket så fort som mulig.

Kalte Listhaug for «kjerring»

Hussaini følger nøye med på innvandringsdebatten i politikken og klarer ikke å komme med stikk til regjeringen, nærmere bestemt innvandringsminister Sylvi Listhaug.

- Vi må aldri glemme at det er mennesker det handler om. Jeg synes at noen statsråder i regjeringen er mer opptatt av billige retoriske poeng enn andre. Hadde det vært en konkurranse om hvem som klarer å kommunisere så hadde nok statsråden vunnet. Men dette er ikke en konkurranse om kommunikasjon og retorikk, det er politikk.

Mange nettroll tar for gitt at Hussaini er muslim. Nettavisen har sett flere av meldingene han har mottatt på SMS og på Facebook. Å bli kalt «jævla muslim» og «jævla araber». Selv om han ikke er noen av delene.

- Hvilken religion har du? Hva tror du på?

- I min familie er det kristne, muslimer, jøder og jesidier. Jeg er ikke religiøs og tror egentlig ikke på noe, men jeg er veldig glad i å lese om andre religioner. Jeg synes også det er viktig å respektere at andre har en tro. Jeg utelukker ikke at det finnes en gud eller skaper så jeg heller mot at jeg er agnostiker. Det er rett og slett for mange ubesvarte spørsmål til at jeg bombastisk vil slå fast eller utelukke noe. Jeg tror også at mennesker bestemmer sin egen skjebne.

- Som nevnt tidligere er vår familie glad i feiringer og jeg er vokst opp med at vi feirer så mange høytider som mulig.

- Opplært til å hate jøder

I Hussainis første skoleår gikk han på en kristen skole i Syria.

- Undervisning om kristendom og islam var delt. Heldigvis gikk ikke fagene samtidig så jeg deltok i begge. Noe av det jeg husker best var at vi ble opplært til å hate jøder. Både på TV og i skolen var dette propaganda fra myndighetene. Det var da jeg kom til Norge og begynte på skole her at jeg fant ut at det vi hadde lært i historietimene i Syria var feil.

- Jeg støtter ikke Israels okkupasjon, ulovlige bosetninger og at mennesker i Israel blir urettferdig behandlet. Men det må være lov å mene og si det uten å bli stemplet som en som hater jøder. Det gjør jeg ikke. Problemet er regimet som undertrykker og okkuperer, ikke menneskene som bor der.

- Bør homofile få lov til å gifte seg?

- Ja. Hvorfor ikke? Vi er tross alt i 2017.

- Støtter du eggdonasjon?

- Ja.

- Hvilket forhold har du til alkohol?

- Som 15-16-åring eksperimenterte jeg med barskapet til foreldrene mine. Som de fleste andre tenåringer har gjort. Men jeg har et veldig avslappet forhold til alkohol. Jeg liker å ta meg et glass øl og nyte god rødvin.

Som 19-åring møtte Hussaini dama som ni år senere ble hans kone. AUF-lederen og Veronica møttes på en fest hvor ingen av dem var invitert. På sitt tiende år som kjærester er paret fortsatt lykkelige forelsket i hverandre.

Kona måtte fri

- Hvordan sjekket du opp kona?

- Vi møttes på en grendehufest på Langhus. jeg fikk raskt et øye til henne og tok kontakt. Etter å ha snakket litt fikk jeg to spørsmål av henne: 1. Har du «lappen»? 2. Har du bil?

- Heldigvis hadde jeg begge deler og ti år senere er vi lykkelig og gift. På Jessheim er det noen ting som er viktigere enn andre for folk. Transport er en av dem. Det reddet meg, sier Hussaini og ler.

Bryllupet var 11. november i fjor. Men det var ikke AUF-eren som fridde.

- Nei, det var det Veronica som gjorde. Hun fridde til meg 29. februar i fjor. Det er jo på skuddårsdagen dama «kan» fri. Jeg synes det var veldig kult at hun gjorde det, vi lever i 2017, men jeg fikk litt pepper for at jeg hadde vært for treg med å fri selv, sier Hussaini og smiler bredt.

I løpet av intervjuet med 29-åringen er vi innom 22. juli-senteret midt i Oslo. Temaet er uunngåelig i intervju med AUF-lederen. 

En video viser da bomben ble sprengt i regjeringskvartalet. På de improviserte veggene er det tidslinjer som forteller hva som skjedde når. Det er bilder av overlevende, barn som svømmer vekk fra Utøya for å redde livene sine. Noen av eiendelene til ofrene ligger i en monter. I hovedrommet er også vrakrestene av understellet på varebilen som ble brukt da Regjeringskvartalet ble sprengt.

Det er få som snakker inne på senteret. De som sier noe hvisker eller snakker veldig lavt. Det henger også et stort bilde som er tatt inne i rettssalen under straffesaken mot Anders Behring Breivik. Terroristen. 

Inntrykkene er mange. Hussaini er tydelig rørt. Tårene presses tilbake.

- Alle følelsene kommer tilbake. Savnet, sorgen, fortvilelsen og sinnet. Alt kommer tilbake når jeg er her. Savnet etter de 77 drepte vil alltid være der. Det er tungt å tenke på alt de ikke ble. Noen ville ha fullført utdanningen sin. Noen av dem, de eldste, hadde kanskje vært foreldre. Noen fikk aldri muligheten til å oppfylle drømmene sine.

- Bildene av de overlevende som svømmer for livene sine er også sterke. Du kan se frykten i bildet. Noe av det verste et menneske kan oppleve er å bli jaktet på. Det var det som skjedde med Utøya-ofrene. Oppi alt er jeg veldig glad for at jeg ikke opplevde det de gjorde. Jeg tenker også på hvor heldig jeg er som har begge søsknene mine.

Fikk meldinger om Utøya-skyting

29-åringen meldte seg inn ungdomsorganisasjonen i 2006 og var på alle sommerleirene på Utøya fra 2007 til og med 2010. Det var tilfeldigheter som gjorde at Hussaini og hans to søsken ikke var på Utøya i 2011.

- Jeg jobbet ved den norske ambassaden i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater. Jeg skulle egentlig ha min siste helg der, men hørte det hadde gått av en bombe i Oslo. Jeg fulgte intens med på nyhetene og ringte alle i familien og folk jeg kjenner for å høre hvordan det gikk med dem. Jeg kunne ikke tro at det var sant.

- Så kom det meldinger om skyting på Utøya. Ringerunden ble lenger og alt var kaos. Det var ingen som var på Utøya som svarte da jeg ringte, men jeg fikk en melding av en person om at jeg ikke måtte ringe på grunn av fare for at de kunne bli drept. Da jeg fikk den meldingen ble jeg veldig urolig.

Som så mange andre følte Hussaini på maktesløsheten.

- Jeg var tusenvis av kilometer unna og kunne ikke gjøre noen ting. Jeg prøvde å ringe politiet i Norge selv om jeg var i utlandet, men det var nytteløst. Den natten sov jeg kanskje i to-tre timer og det var dagen etter jeg virkelig skjønte omfanget av det som hadde skjedd.

- Da gikk jeg i dyp sorg og fortvilelse. Jeg kunne ikke forstå hvordan noe slikt kunne skje i mitt kjøre Norge. Det føltes utrolig urettferdig. Hvorfor skulle dette ramme Norge, landet som er et foregangsland når det gjelder demokratiske verdier. De som ble rammet på Utøya var barn og unge som jobbet for demokratiet.

Han er svært takknemlig for å ha begge sine søsken.

- Jeg har tenkt mye på hvor heldig jeg var som ikke var der. I de fire foregående årene hadde jeg vært på AUFs sommerleir sammen med mine to søsken Blend og Lema. I 2011 hadde jeg fått praktikantjobben på ambassaden og hadde ikke anledning til å være på Utøya. Mine to søsken ville heller ikke dra ut fordi jeg ikke skulle være med. Jeg synes det er vondt å tenke på hvor uheldig noen kan være i livet.

- For min egen del var det faktisk jobben i Abu Dhabi som trolig reddet livet mitt. Jeg tenker en del på det. Noe av det tyngste var å gå i begravelsene til noen som er yngre enn meg. Det hadde jeg aldri gjort før.

- Enser ikke Breivik en tanke

Om få dager skal tusener av små barn ha sin aller første skoledag. Mange av dagens seksåringer var ikke født 22. juli 2011. Ingen av dem har egne minner fra denne mørke dagen. Statsminister Erna Solberg, Jens Stoltenberg og flere politikere med dem har sagt at vi aldri må glemme. Men 22. juli er ikke på pensum i skolen.

- Dette plager meg. 22. juli-pensum er noe vi må ha i skolen. Barn og unge må lære om hat og konsekvensene av det. De må lære hvorfor det skjedde. Barn må også lære hvordan vi skal lære av det som skjedde.

- Hater du Anders Behring Breivik?

- Han er en terrorist som har satt dype spor i mange menneskers liv. Jeg enser ham ikke en eneste tanke. Jeg bruker heller energien på å være der for vennene mine og de foreldrene som mistet barna sine. For meg er han en nazist, fascist og rasist. Ideologier vi må fortsette å kjempe mot.

AUF-lederen fullførte i fjor en mastergrad i teknologi, innovasjon og kunnskap. Høyere utdanning har alltid vært viktig i Hussaini-familien. Selvstendighet også. Hussaini har jobbet med alt fra rengjøring på hotell og kjøkken til statistroller i norske filmer.

- Jeg har jobbet og tjent mine egne penger siden jeg var 15 år og har stort sett vært selvstendig siden da. Jeg synes det er viktig å ha den tryggheten og jobbene har variert. Jeg har jobbet på aluminiumsfabrikk på Årnes, norsklærer, servitør i nesten to år, barnehageassistent og ved den norske ambassaden i Abu Dhabi.

- Jeg har også hatt statistroller i filmene «Ulvenatten» og «Fatso».

- Hvilke ambisjoner har du som politiker?

- Først og fremst er målet å komme inn på Stortinget og representere Akershus Arbeiderparti. Jeg ønsker å gjøre en god jobb for innbyggerne i Akershus og det er spesielt to saker jeg brenner for: En moderne og fremtidsrettet skole. Vi må ha flere lærere rundt de yngste elevene og gi lærlingplass til alle som velger yrkesrettet linje på videregående skole.

- Jeg brenner også for en god og billig kollektivtrafikk. Folk må kunne stole på kollektivtrafikken, og det må være hyppigere avganger. Ikke minst blir det en miljøgevinst ut av det også, hvis flere bruker kollektivtransport.

Statsministerdrøm

Hussaini er innstilt som sjettekandidat i Akershus Arbeiderparti. Gjennomsnittet av partimålingene på nettsiden Poll of polls viser at han akkurat faller utenfor Stortinget til høsten, dersom forhåndsprognosene slår til. I det fjerne bærer AUF-lederen likevel på en ambisjon ingen tør å snakke høyt om.

- Har du noen gang drømt om en gang å bli statsminister?

- Politikk er min lidenskap. Jeg vet det er vanskelig å gjøre karriere i politikken. Dessuten kan man ikke planlegge å få posisjoner i politikken. Jeg mener også det er helt feil motivasjon. For å holde ut i politikken må du brenne for bestemte saker og for endring. Du må også ha fokus på hvilke saker du kan få gjennomslag for. For meg er skole og klima.

- Hussaini, spørsmålet var: Har du noen gang drømt om en dag å bli statsminister? Du er leder for AUF i dag.

- For meg er ikke posisjon det viktigste. Men ja, en av mine mange drømmer er en dag å kunne bli statsminister i Norge for Arbeiderpartiet. Men dette er ikke noe jeg går rundt og tenker på. En gang i tiden var det også en drøm å bli leder for AUF. I dag er jeg så privilegert at jeg har den rollen.

- Med årene har jeg hatt mange drømmer, blant annet om å bli jagerpilot, lege og fotballspiller på Liverpool. Statsministerdrømmen inngår i denne rekken, men det er altså ikke en ambisjon i dag. Dessuten er den veldig fjern.

Kan få dobbeltrolle

- Hvis du skulle komme inn på Stortinget, har du tenkt på at det kan bli en interessekonflikt mellom Ap-politikeren Hussaini og AUF-lederen Hussaini?

- Ja, det er jo ikke alle saker AUF og moderpartiet er enige om, men jeg tror jeg skal ivareta interessene bra.

- Hva med EU-saken? AUF vil ha Norge ut av EU, Ap vil bli værende i unionen.

- AUF er mot EU, og jeg er imot EU. Arbeiderpartiet har et annet standpunkt, men det er ikke aktuelt i dag å melde seg inn i EU så da vinner AUFs standpunkt frem. Jeg mener Norge klarer seg fint utenfor EU, hvor vi selv kan bestemme, og samtidig fortsette Norges rolle som internasjonal fredsmegler. Det kan vi ikke være hvis vi melder oss inn i EU. Dessuten mener jeg makten skal beholdes nær folket.

- Vi lager best politikk for Norge ved å ta beslutningene i Norge - ikke fra et kontor i Brussel.

Jobber på spreng

Hussaini lever ikke akkurat et luksusliv. I AUF får han 360.000 kroner i året for vervet. Før skatt. Ifølge ham selv får han ingen ekstra godtgjørelser. Han forteller også om tolv-timersdager nærmest året rundt.

- I sommer hadde jeg en uke ferie. Men jeg elsker denne tilværelsen. Jeg er på sykehjemsbesøk, deltar i debatter og treffer masse folk. Jeg jobber fra morgen til kveld. Det blir lett tolv-timersdager syv dager i uken. Hele året. 84 timer i uken høres helt vilt ut, men jeg virkelig elsker denne tilværelsen. Det er nå jeg har energi og lyst til å jobbe så mye som jeg gjør.

Et anslag på tolv-timersdager i 45 uker i året, hvor det altså totalt er syv uker med helt fri, tilsier at Hussaini har en timelønn på 95 kroner. Ifølge Arbeidstilsynet skal ufaglærte innen byggebransjen ha minimum 177,80 kroner per time. Ufaglærte innen jordbruk- og gartnernæringene har ifølge Arbeidstilsynet krav på 135,05 kroner per time.

- Så lenge jeg kan betale regningene mine, har råd til å kjøpe en øl i ny og ne og en og annen brukt sykkel som jeg kan fikse på, bryr jeg meg ikke. Jeg teller ikke penger. Jeg elsker jobben min.

Han vedkjenner at det blir lite tid de nærmeste. Men jobben kommer i første rekke - enn så lenge. Hussaini lever her og nå.

- Jeg tenker ofte på hvordan jeg prioriterer. Og jeg er bevisst på at mye av tiden jeg bruker på jobb er tapt tid med Veronica, familie og venner. Vi lever bare en gang og det er nå jeg har muligheten til å gjøre det jeg gjør i dette omfanget. 

- Jeg har resten av livet til å slappe av, bruke mer tid med min kone, familie og venner. Jeg vet det er en pris å betale for måten jeg prioriterer tiden min i dag. Men jeg trives med det, avslutter AUF-lederen og smiler.

Artikkeltags