Tåke-maskinen skal ta 99,3 prosent av mikrober på en times rens, og programmeres etter hvert roms størrelse og innhold. Etter tre timer er resultatet ifølge produsenten at 99,9 prosent av alle mikrober er fjernet. Rensemiddelet er en såkalt tørr tåke av 5 % hydrogenperoksid, som er miljøvennlig, men tar mikrobene.

Maskinene koster 200.000 i innkjøp, eller kan leases for 5.500 kr per måned. Man regner to til tre arbeidstimer på manuell smittevask per rom – det vil si grundig rengjøring av alle flater, møbler og tekstiler. Det kan ikke være mennesker tilstede i rommet under desinfiseringen.

– Vi er veldig fornøyd, og jeg tror mange vil ta i bruk denne teknologien. Et sykehjem skal helst ikke ha smittsomme sykdommer, men det skjer. Med denne maskinen begrenser vi smitte langt mer effektivt enn ved vanlig manuell smittevask. Vi hindrer smittespredning og frigjør tid til andre oppgaver i avdelingen, sier avdelingsleder ved sykehjemmet, Trude Mikalsen. Lørenskog sykehjem er også utviklingssenter for Akershus.

Idé fra frustrert pasient

 

Tåketeknologien er ikke ny, men datarapportering, alarm på mail og automatisk dokumentasjon er en norsk oppfinnelse og markedsføres av Decon-X.

Daglig leder Bjørn Platou er opphavsmannen. Da han fikk «sykehusinfeksjon» etter en skulderoperasjon og havnet på isolat, ble han frustrert:

– Jeg syntes det var urettferdig, selv om min legebror forklarte at 50 prosent av mikrobene bringes inn av pasienten selv. Jeg måtte gjøre noe – og det ble å koble datarapportering og sensorer opp mot den desinfiserende tåken. Maskinen programmeres og settes inn i lukket rom. Digitaliseringen gjør at doseringen blir riktig i alle retninger, at tåkedråpene holder seg så små at rom og møbler ikke blir våte – og den sikrer riktig dosering pluss rapport til både bruker og supportsenter, sier Platou, som tidligere har jobbet mange år i Kina med å selge norsk satellittkommunikasjon.

Med finansiering fra Forskningsrådet jobbes det nå med å få rensesystemet integrert i bygg. På Sunnaas sykehus testes innebygde sensorer. Decon-X passerer hvert øyeblikk 100 maskiner i markedet.

– Ullevål og Rikshospitalet bruker maskinen, samt en rekke sykehjem og hjelpemiddelsentraler, sier Platou.

I firmaet på Lysaker er det ni ansatte. Regnskapet preges etter tre år i markedet fortsatt av utviklingskostnader, men det går i riktig retning. Selskapet har solgt de første maskinene til Finland, Danmark og Sverige.

– Det er dette vi kan, og vi driver bare med dette produktet, og har all support hos oss, sier Platou, som også ser et stort potensial innen matproduksjon og bygg.

– Med Forskningsrådet på laget forsker vi på neste generasjon desinfiseringsmaskin. Vår teknologi er miljøvennlig, mens mange av dagens rensemetoder er miljøfiendtlige.

 

– Erstatter ikke håndvasken

Teknologi kan spare mye tid til andre oppgaver. Men den erstatter ikke smitteverntiltak nummer én: Håndvask.

Det sier institusjonsleder Arnfinn Gisleberg ved Lørenskog sykehjem. Han understreker at bruk av ny teknologi må følges opp med bevissthet om hvordan og når man bruker den:

– Forebyggende tiltak gjennom god håndhygiene kan aldri erstattes av teknologi. Ny teknologi klrever også at vi endrer arbeidsmetoder. Smittevern er et stort teamarbeid hvor alle yrkesgrupper må inkluderes, hvor kommuneoverlegen, renholdere, sykepleiere og driftsoperatører alle har viktige funksjoner. God opplæring, bevisstgjøring og lederoppfølging er avgjørende for å skape en varig endring og forbedring, sier Gisleberg.

Det var midt på 1800-tallet den ungarske legen Ignaz Semmelweis oppdaget betydningen av håndvask. Han klarte å redusere mødredødeligheten på sin avdeling fra 13 prosent til 1,3 prosent, ved å kreve at medisinstudentene vasket hendene etter obduksjoner, og etter hvert også mellom hver pasient de undersøkte.

Det tok tid før den banebrytende oppdagelsen slo an: Leger mente lenge de var for fine til å vaske seg. Tross sin suksess på eget sykehus, oppnådde Semmelweis lenge liten anerkjennelse blant andre leger. Hans studenter holdt rensligheten for unødvendig, Semmelveiz døde i 1865, som en knekt mann. I ettertid er han rangert som førstemann blant bakteriologiens oppdagere.

FAKTA

  • Smittevern er et problem i sykehus og institusjoner.
  • Antibiotikaresistente bakterier er også et problem i internasjonal matindustri.
  • Decon-X markedsfører en maskin som gjennom digital programmering og kommunikasjon og en spesiell dyse doserer rensetåken til det enkelte rom og innhold.
  • Metoden er skånsom og skader ikke møbler, tekstiler eller elektronikk.
  • Restprodukter er oksygen og vanndamp.
  • Maskinen produseres i Norge, på Hønefoss.