– Folk må ha trodd jeg var gæren

Dette er dovendyret som savner eieren sin.

Dette er dovendyret som savner eieren sin. Foto:

Da flyplassarbeideren Eli-Anne Roger fant det lille tøydovendyret sittende på en søppelkasse i ankomsthallen på Oslo Lufthavn, visste hun at hun måtte gjøre noe. Nå har hun laget en egen Facebook-side for gjennglemte kosedyr.

DEL

– Jeg fant dette kosedyret på en søppelkasse. Jeg var teamleder og søppelkjører, og var ute og bytta søppelposer. Jeg tenkte at den må jeg levere til hittegods, men jeg hadde ikke tid da, så jeg tok den med meg rundt på hele vakta mi til jeg ble ferdig, forklarer Eli-Anne Roger.

Det skulle blir starten på en helt spesiell historie for et helt vanlig kosedyr. For Eli-Anne passet på å dokumentere reisen deres rundt på flyplassen godt. I en serie på 30 bilder har hun laget en historie basert på ulike «selfies» med påskrift, og en vedlagt tekst som forklarer kosebamsens historie og hvor det befinner seg nå.

Inspirert av tidligere innlegg

Inspirasjonen til innlegget hentet hun fra en lignende post hun hadde sett på internett tidligere.

– Jeg hadde sett et innlegg tidligere hvor noen hadde hatt med et kosedyr rundt i verden og tatt bilde av det. Det er noen år siden, men det husker jeg så godt. Det var så morsomt. Så det endte med at jeg tok han med meg rundt omkring, og hver gang jeg kjørte forbi noe og tenkte at dette kunne bli en morsom selfie, så tok jeg et bilde.

Eli-Anne forteller at hun hadde det mye gøy i prosessen, både med å ta bildene og skrive teksten.

– Da jeg fartet rundt på jobb og tok bildene, så jeg for meg tekstene jeg skulle skrive. Jeg lo for meg selv, og folk må ha trodd jeg var gæren. Da jeg dagen etter satt hjemme og la til teksten, måte jeg faktisk ta pauser i skrivinga fordi jeg holdt på å le meg i hjel, forteller hun lattermildt.

Har fått god respons

Innlegget har fått over 1000 likerklikk og reaksjoner, 150 kommentarer og har blitt delt over 700 ganger. Eli-Anne er fornøyd med oppmerksomheten det har fått.

– Det er bare positivt. Folk synes det er festlig og er flinke til å dele. Det rører også noe ved folk at det er et kosedyr. Noen mente til og med at jeg burde begynne å skrive barnebøker, men det kommer ikke til å skje.

Eli-Anne forklarer at gjenglemte kosedyr er et vanlig syn for henne. Da hun skulle legge ut sitt eget innlegg innså hun behovet for en facebookside dedikert til gjenglemte kosedyr. Hun fikk vann på mølla og lagde rett og slett en egen side.

– Jeg fant ut at det kanskje kunne bidra. Det mistes veldig mange kosedyr på Gardermoen, så dette tror jeg det er behov for. Jeg har jo veldig mye medfølelse for barna, og hvor mye et kosedyr betyr for barna. Jeg har jo barn selv som har hatt kosedyr. Det er ikke bare sånn at man kan gå og kjøpe et nytt kosedyr, de har en spesiell verdi, fastslår hun.

Etter all oppmerksomheten håper hun at eier og kosedyr til slutt kan bli gjenforent. Det var tross alt hele poenget.

– Jeg håper at det blir funnet fort. Det har jo blitt delt godt dette innlegget, så jeg tror det er en god sjanse for det. Nå ligger det og sover på hittegods i en fin eske sammen med flere andre kosedyr.

Artikkeltags