Gå til sidens hovedinnhold

Her er det ikke nok penger

Artikkelen er over 5 år gammel

1 av 2 norske kulturminner får avslag om støtte.

– Andelen avslag øker fra år til år fordi antall søknader øker mye mer enn bevilgningene fra staten, sier direktør Simen Bjørgen i Norsk Kulturminnefond.  

– Stort tap

Av nærmere 800 søknader om kulturminnestøtte i fjor, fikk 53 prosent avslag. Kulturminnefondets pengesekk er på langt nær stor nok.

Norge har rundt 500.000 kulturminner. De 75 millioner kronene som fondet har til rådighet hvert år, tilsvarer beløpet det kostet å anlegge en ny rundkjøring på Ringsaker i Hedmark.

– Kulturminner er ressurser som ikke kan fornyes. Kulturlandskapet er attraktivt for både nordmenn og turister. Og for hvert eneste kulturminne som blir borte, lider hele samfunnet et stort tap, sier han.

1,5 prosent av kulturminnene går tapt årlig, ifølge anslag fra Fortidsminneforeningen.

Forbindelse

Reiseguru Jens A. Riisnæs er imponert over landskapet, men ikke over støtten. 

– Det finnes ikke maken til det norske kulturlandskapet i hele verden, og kulturminner og kulturmiljøer er en viktig del av det. Derfor er det nødvendig å ta vare på bondegårdenes forbindelse med fortiden. Så kan man heller modernisere som bare det på innsiden i skjulte anlegg, sier Riisnæs. 

Det er det rurale, ikke det urbane, som er unikt med Norge, mener han. Møte mellom hav, fjord og fjell vestpå, henger særlig høyt.

– I andre deler av verden bodde folk i landsbyer, i Norge på enkeltgårder. Og bøndene har holdt på med å forme landskapet her i 5000 år. Det er ikke den uberørte naturen, men den berørte som det ikke finnes maken til andre steder, sier Riisnæs.

Eget departement

Så spesielt mener han den er at han flere ganger har tatt til orde for et Landbruks- og turistdepartement for å øke satsingen og heve bevisstheten om sammenhengen.

– Politikk er å prioritere, og 75 millioner kroner er egentlig ingenting. Men heimeblinda er velkjent overalt. Man sitter for nær godbitene til å legge merke til dem, sier han.

Kulturminner kan være hus, låver, stabbur og naust. Men også fartøyer, gravhauger, stier, historiske anlegg og mer. De fleste er i privat eie. Uten støtte blir det ofte for dyrt for eieren å holde kulturminnet i stand fordi autentisitet er en så viktig del av kvaliteten.

Gamle vinduer bør ikke byttes, men restaureres. Samtidig skal kulturminnet helst kunne fungere videre for praktiske formål, for eksempel som moderne fjøs.

15 milliarder

Vi skal ikke lenger enn til Danmark for å finne en helt annen satsing på bevaring. Siden årtusenskiftet har det privateide kulturminnefondet Realdania støttet 2.700 istandsettingsprosjekter med over 15 milliarder danske kroner.

– Slike beløp kan omtrent ta pusten fra oss som jobber med vern i Norge. Danskene har med dette satt et tall på verdien av bygningsarven sin, sier Simen Bjørgen.

Et typisk prosjekt som søker Kulturminnefondet om støtte er på cirka 300.000 kroner. Av dette bidrar fondet med 100.000 kroner, resten kommer fra eieren.

Sagt på en annen måte ville 330 millioner kroner utløse restaurering for til sammen én milliard kroner.

– Den egentlige verdien man får tilbake er mye større enn støtten. Eieren spytter i egne midler og arbeidsinnsats, lokalt næringsliv får oppdrag og staten får skatteinntekter. Bonusen er et berget kulturminne, sier Simen Bjørge. (ANB)

Kommentarer til denne saken